Han glemmer aldri rusleturen fra midtsirkelen til straffemerket. Han husker fortsatt altfor godt hvor mørkt det var på Wembley den sene junikvelden i 1996.

At hele verden så på 25-åringen fra Crawley. At det var han som skilte England fra suksess og fiasko i deres eget mesterskap.

At fem engelskmenn og fem tyskere hadde truffet på sine forsøk.

«Vær rolig. Dette går bra», tenkte Gareth Southgate.

Et trippende tilløp. Dårlig tilslag. For løst. For lavt. Bom. Tårer.

England ble slått ut av Tyskland i EM-semifinalen. Southgate hadde sviktet en hel nasjon.

Gareth Southgate har ledet det engelske landslaget i fire år og jakter EM-gull på hjemmebane. Foto: PETER POWELL, REUTERS

Minnes på hver eneste dag

– Jeg må leve med det hver eneste dag. Når folk passerer meg på gaten, hvisker de fortsatt: «Der er han som bommet på straffen». Men sånn er livet. Du spiller fotball i 15 år og folk husker 15 sekunder av karrieren, erkjenner Southgate.

Det sies at tiden leger alle sår. Men den har ikke gjort det for Gareth Southgate. 25 år er gått siden straffebommen.

Ingen tenker på alt det fine Southgate gjorde i karrieren som spiller. Og at han som fersk landslagssjef ledet England til VM-semifinale for tre år siden.

Det er fortsatt 26. juni 1996 han huskes for.

Men det er tid for oppreisning nå når Southgate leder England i et nytt EM på Wembley.

Mesterskapet er som designet for at 50-åringen skal få en opptur på praktanlegget som ble revet og bygd opp igjen på samme tomt. Engelsk fotballs hjem. Ja, det finnes en hel del briter som mener at det er hele verdens fotballhjem.

England spiller alle sine gruppespillkamper her. Og går det som Southgate håper, er Three Lions i både semifinale og finale på Wembley.

– Det store målet er å vinne EM denne gangen, sier Southgate før den første kampen mot Kroatia søndag ettermiddag.

Meldte seg frivillig

Men hvordan kunne det skje at Southgate ødela for England for 25 år siden? Han har hatt mye tid til å reflektere, han har snakket en hel del om det. Blant annet i selvbiografien sammen med Andy Wooman fra 2003.

– Jeg kan plutselig stå i en hotellresepsjon. En jente snur seg til kjæresten og sier: «Jeg tror dette er han som bommet på den straffen». Han hvisker tilbake litt brydd: «Hysj». Men da er det for sent.

Southgate skrev sin egen historie, og det startet med at han holdt tilbake litt for mye informasjon overfor eget støtteapparat.

I dag er det vanlig å ha en plan A, B og C før straffesparkkonkurranser. Men England hadde kun plan A før utslagsrundene i sitt eget EM i 1996: De fem spesialistene skulle ta straffene. Ingen andre ble vurdert. De satset på at det gikk bra.

Men keeperne David Seaman og Andreas Köpke hadde i realiteten ikke vært i nærheten av de 10 første godt plasserte forsøkene.

Oppe til høyre. Nede til venstre. Oppe til høyre. Oppe til venstre. Nede til venstre. Oppe til høyre. Oppe til høyre. Oppe til høyre. Oppe til høyre. Oppe til høyre.

«Hva gjør vi nå?» tenkte Englands stab da begge lags fem første skyttere hadde scoret.

«Hvem skal ta nummer seks?»

Southgate meldte seg frivillig.

«Har du tatt straffespark tidligere?» spurte assistenttrener Bryan Robson.

«Ja, det har jeg», svarte Southgate

Robson unnlot å spørre om detaljer.

Både han og landslagssjef Terry Venables likte Southgates mot foran 76.000 neglebitende tilskuere på Wembley.

Men det passet Southgate bra at han ikke fikk noen spørsmål. 25-åringens karriere som straffeskytter var nemlig kort. Han hadde forsøkt én gang tidligere: En bom for Crystal Palace tre år tidligere.

Keeper Andreas Köpke ble den store helten i straffedramaet på Wembley i juni 1996. Foto: EPA

Fikk trøst av John Major

Mer rutinerte straffeskyttere som Darren Anderton, Steve McManaman og Paul Ince kunne alle meldt seg. Men de gjorde ikke det.

Historien kunne ha sett annerledes ut dersom en av dem hadde gjort det.

For Gareth Southgate sviktet da det gjaldt som mest, avslutningen var løs og dårlig. Det ble lett for Tyskland-keeper Andreas Köpke å redde.

Da Andreas Möller scoret på Tysklands sjette straffe, ble alt bekmørkt for Southgate.

Alle skulle trøste ham. Selv statsminister John Major kom bort og ga den utrøstelige en klem.

– Du kan ikke klandre deg selv for dette, sa Major.

Han hadde nok rett i det. Hvorfor var det ingen i det engelske landslagets støtteapparat som hadde gjort grundigere forarbeid?

– Jeg har hatt et par tiår på å tenke over hva som skjedde. Jeg meldte meg frivillig. Det var slik jeg var. Jeg følte for å gå foran, være tapper. Men det ville trolig vært mer tappert å ikke gjøre det når du egentlig ikke føler deg komfortabel med situasjonen. Men for å forsvare støtteapparatet som var den gangen: Straffesparkkonkurranser var ikke så vanlig. I FA-cupkamper ble det for eksempel omkamper dersom kampen endte uavgjort. Kunnskapen og forståelsen var ikke så stor. Vi hadde ikke så mye informasjon som vi har i dag, mener Southgate.

Så glade ble Gareth Southgate etter at England slo Colombia på straffer i VM 2018. Foto: KAI PFAFFENBACH, REUTERS

«Kunne skjedd hvem som helst»

– Det kunne skjedd hvem som helst. Jeg hadde ikke unt min verste fiende å ta det avgjørende straffesparket for England i en stor turnering, vel vitende om at du er ute dersom du bommer. Gareth hadde det fryktelig tungt etter den bommen, og vi var alle lei oss på hans vegne, sier BBC-ekspert Alan Shearer, som selv scoret på Englands første straffe.

Aftenposten intervjuet Steve McManaman før England skulle møte Tyskland i VM i Sør-Afrika 2010. Han var selv en av dem som «feiget ut» på Wembley 16 år tidligere.

– Det var veldig vondt der og da. Vi fikk knust drømmen om finale på hjemmebane. Men når et lag scorer på de fem første straffene, pleier de vanligvis å vinne. Det var ikke normalt det som skjedde, sa «Macca».

For noen år siden forsøkte Shearer å få med Southgate på en BBC-dokumentar om EM på hjemmebane i 1996.

Southgate svarte sin tidligere lagkamerat:

– Det er bare én grunn til at du spør om jeg vil være med, men jeg ønsker ikke å snakke om det.

Midtstopperen hadde såpass selvironi at han stilte opp i en ikonisk TV-reklame for Pizza Hut noen få måneder etter straffebommen, sammen med Stuart Pearce og Chris Waddle som bommet på sine straffer mot Vest-Tyskland i VM-semifinalen i 1990.

– Jeg hadde noen tunge år. Jeg syntes det var skikkelig vanskelig å spille for England. Jeg følte at alle ventet at jeg skulle gjøre en ny tabbe. Men jeg ble eldre og mer erfaren, jeg kom meg gjennom det. Du innser etter hvert at livet må tilbake til normalen igjen, fortalte Southgate i et intervju publisert i Birmingham Mail rett før VM-start i 2018.

Havner på sokkel med EM-gull?

England har lange tradisjoner for å mislykkes i straffesparkkonkurranser. Men de vant over marerittet ved å vinne på straffer mot Colombia i åttendedelsfinalen.

Det ble mye fokus på Southgate og at han hadde fått en opptur.

Men han var ikke helt i mål enda.

Det er på Wembley i EM han kan få den ultimate revansjen. Dersom Southgate leder England til gull på hjemmebane, slipper han trolig å stille opp i Pizza Hut-reklame.

Da havner han på sokkel utenfor Wembley.