Mangedobler premiepengene i kvinnenes Champions League: – Vi er der RBK var på 90-tallet

Det nye Champions League-formatet på kvinnesiden medfører en dramatisk inntekstvekst for deltakerklubbene. Vålerengas markedssjef sammenligner deres situasjon med Rosenborg på 90-tallet.

GOD SOM GULL: Vålerenga-profil Sigrid Heien Hansen med Vålerengas første Toppserien-pokal. De sikret også cupgull i fjor. GOD SOM GULL: Vålerenga-profil Sigrid Heien Hansen med Vålerengas første Toppserien-pokal. De sikret også cupgull i fjor. Foto: Tomm W. Christiansen

– Nå stepper de opp det økonomiske gamet. Det er fortsatt langt unna herrene, men langt høyere enn summene vi har hatt hittil. Dette viser at de mener alvor, sier markedsansvarlig i Vålerenga Kvinner, Jens August Dalsegg.

Det europeiske fotballforbundet (UEFA) offentliggjorde tirsdag de økonomiske implikasjonene av det nye Champions League-formatet, som trer i kraft fra høsten av.

I stedet for å gå inn i sekstendelsfinaler, vil de 16 klubbene som kvalifiserer seg nå spille gruppespill.

Nå spilles semifinalene i Champions League. Slik gikk det da Guro Reitens Chelsea gikk på et nederlag i første oppgjør mot Bayern München:

Som Rosenborg

I tillegg medfører dette en betydelig økonomisk forbedring for deltakerklubbene. Bare for å delta i gruppespillet vil klubbene få 400 000 euro i premiepenger, snaue fire millioner kroner etter dagens kurs. Det er mer enn fire ganger så mye som de seksten beste lagene fikk i det gamle formatet.

– Du trenger ikke være noen finansekspert for å forstå at de fire millionene er betydelig. Vi er der RBK var på 90-tallet. Den klubben som kommer seg inn i Champions League kan stikke av som den beste klubben i hele Norden, illustrerer Dalsegg.

Vålerenga overtok tronen fra LSK Kvinner da de i høst sikret det første seriegullet i klubbens historie.

De tok seg samtidig inn til 16-delsfinalen, som de tapte på straffesparkkonkurranse mot danske Brøndby.

Dalsegg erkjenner også at norsk CL-deltakelse kan øke forskjellene internt i Toppserien.

– Ja. Hvis vi får fire millioner inn og dermed kan øke inntektene fra både sponsorer og publikum, kan vi tjene bra med penger med på det. Den klubben som kan legge på de største lønnsslippene, vil tiltrekke seg de beste spillerne, resonnerer Dalsegg.

Et dilemma

Til sammenligning fikk Vålerenga 500 000 kroner for å vinne Toppserien i 2020.

– Dette er svært gode nyheter for kvinnefotballen, endelig ser vi at UEFA har tatt skikkelig tak. Dette er ikke bare et viktig signal, men det får også reell effekt, sier daglig leder i Toppfotball Kvinner, Hege Jørgensen.

HENDENE OPP FOR CHAMPIONS LEAGUE: Vålerenga før kampen mot Brøndby tidligere i år. Det endte med nederlag på straffesparkkonkurranse. Foto: KIM MATTHÄI LELAND, Gonzales Photo / KOMMISSION

Også i toppen vil det bli betydelige premiesummer for de beste klubbene. Vinneren vil få opp mot 40 millioner kroner for å vinne.

Sist gikk LSK en halv million i minus for å delta. Det kommer ikke til å skje lenger. Samtidig blir det viktigere enn noensinne å henge med og legge inn en tung satsing på den turneringen. Solidaritetsmidler til de øvrige lagene gjør at det blir viktig, sier Jørgensen.

Hun erkjenner også at det vil kunne føre til økt ulikhet i Toppserien. Jørgensen er likevel klar på at det er viktig for Norge å ha flaggskip i det ypperste europeiske selskap.

– Det er et dilemma. Det fantastiske i fjor var at vi hadde en veldig spennende liga helt ut, men samtidig trenger vi flaggskipene som kan prestere i Europa. Da kan det hende at noen trekker litt i fra, men jeg er overhodet ikke bekymret. Vi trenger klubber med internasjonale ambisjoner. Det drar bare de andre med seg.

PS! Selv om økningen på kvinnesiden er stor, er det enorm forskjell opp til herrene: I forrige sesong fikk hver av de 32 herreklubbene 150 millioner kroner for å delta i gruppespillet av Champions League.