En iskald og vindfull lørdag i desember rusler Linn og Ørjan Krogh Hansen på Sjøstrand i Asker. De er godt kledd med tykke vinterjakker og strikkegensere. Åtte år gamle Tussler, en vorsteherhund, løper ved siden av. De har med badetøy, bøtte og varmt vann på flasker. Det er 2–3 grader i vannet når de gjør seg klare til å kaste seg ut i det.
Isbading ble en trend under koronaen. Mange har sverget til det siden.
– Jeg hadde aldri trodd at isbading kunne ha en så positiv effekt på kroppen min, sier Linn Krogh Hansen (52).
Da hun var 39 år, fikk hun ADHD-diagnosen. Hun har alltid elsket å svømme og er konkurransesvømmer. Men hun svømmer også for å roe kroppen sin. Det har vært helt nødvendig hele livet.
Det har hjulpet henne med konsentrasjon, å balansere sultfølelse og holde fokus i hverdagen. Middels til hard svømming gjør henne også sliten nok i kroppen. Men hva skjedde da svømmebassengene stengte under pandemien?
– For meg ble isbading en måte å overleve på da kommunen stengte bassengene. Svømmetreningen var min eneste medisin mot ADHD og revmatisme. Jeg ble ganske desperat ettersom jeg ikke kunne løpe eller trene annen kondisjonsidrett på grunn av vonde ledd, forteller hun.
Se Hansens beste tips til isbading lenger ned i saken.
Hansen hadde ingen anelse om at bading i kaldt vann kunne gi den typen effekt på kroppen som hun har opplevd.
– Utrolig nok har jeg ikke hatt vondt i leddene siden jeg startet med kaldtvannsbading i fjor høst.
– Aktivitet er viktig
Aktivitet og utløp for indre og ytre uro er bra for alle, men det er ekstra viktig for dem med ADHD, ifølge organisasjonen ADHD Norge.
– Da får de gjort noe fysisk med kroppen. Hva slags aktivitet det er, om det er svømming, yoga eller toppturer, er det samme. Finn noe lystbetont, sier Nina Holmen. Hun er fagsjef i ADHD Norge.
Å ta en pause kan være vanskelig for folk med ADHD. Da kan en aktivitet hjelpe.
– De som har ADHD, må ofte minnes på å ta pauser og gjøre noe annet, og de må tenke at døgnet har 24 timer. Åtte timer på jobb, åtte timer fritid og åtte timers søvn. Ellers kan mange bli altfor oppslukt og slite seg helt ut, sier Holmen.
En stor positiv overraskelse
Hansen har også slitt med revmatisme i flere år. Isbadingen har lindret smertene såpass at hun kan løpe med hundene sine og gå på ski. Det har hun ikke hatt muligheten til på mange år. Det var en stor positiv overraskelse.
Det 52-åringen synes er det rareste, er at dypp i det kalde vannet gir henne samme roen i kroppen som å svømme 3000 meter i et oppvarmet svømmebasseng.
– Kulden gjør at jeg ikke kjenner uroen eller smertene i leddene. Jeg blir jo varm på land, men smertene kommer ikke tilbake, sier Hansen. Hun skriver også om sin hverdag med ADHD og revmatisme på bloggen ADHD-frue.no.
For henne har isbading heller ikke vært et blaff. Hun er med i en svømmeklubb på Sjøstrand i Asker. Der bader de ute året rundt. Hun tar seg et kaldt bad flere ganger i uken, og det skal hun fortsette med.
– Kan være godt for livskvaliteten
Det er forsket lite på isbadingens helseeffekt her i landet. Men ved Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT) ble professorene der spurt om isbading en rekke ganger av mediene i fjor. Pandemien førte til at isbading og badstu ble svært populært. Trenden har holdt seg, ifølge Maja-Lisa Løchen (67). Hun er professor i forebyggende medisin ved UiT, og hjertespesialist og overlege ved hjertemedisinsk avdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge.
– Forskere har sett at isbading og bading i kaldt vann kan være smertelindrende. Særlig for dem med leddplager og muskelplager. Noe forskning viser også at det kan lindre angst og depresjon for dem som sliter med det. I tillegg kan isbading bedre livskvaliteten, sier Løchen.
Hun holder en knapp på isbading i kombinasjon med badstu. Da får du varmen i kroppen med en gang. Løchen er halvt finsk og forteller at finnene har forsket mye på hva spesielt badstu gjør med kroppen.
– Finnene har funnet at badstu har god effekt på livskvalitet, men at det også kan forebygge alvorlige hjerte- og karsykdommer. Finnene kombinerer jo ofte badstu og isbading. Isbading gir deg også et kick som følger deg, sier hun.
– Er det farlig å isbade?
– Du må ikke isbade alene. Du kan besvime av kuldesjokk, og da kan du drukne. Folk med epilepsi eller ubehandlet alvorlig hjerte- og karsykdommer bør også være forsiktig med den typen bading, sier Løchen.
Bading frigjør endorfiner
– Å både i varmt eller kaldt vann frigjør masse endorfiner. Det gir avspenning og smertelindring til personer som lever med kroniske smerter, sier Anna Fryxelius. Hun er fagsjef i Norsk Revmatikerforbund (NRF).
Flere av deres medlemmer sier de opplever det samme som Hansen. Trening i oppvarmet basseng har lenge vært en behandlingsform for revmatikere.
– Varme frigjør serotonin og er også lindrende. Det gjør at en slapper bedre av, sier Fryxelius.
Hun anbefaler smertepasienter å teste å ta en 30 sekunders iskald dusj om morgenen, deretter bytte til varmt vann. Det kan bidra til å dempe smertene for mange med revmatiske lidelser.
– Det er en av de enkle tingene man kan gjøre selv, som kan føre til at en kan stå i jobb lenger, være mer aktiv og til dels redusere bruk av smertestillende medisiner, sier fagsjefen.
På Sjøstrand kler det badeglade ekteparet på seg. De pleier å bade sammen to-tre ganger i uken. Hun tar seg gjerne et par bad ekstra.
– Roen etter badet sitter i kroppen resten av dagen, selv om det tar litt tid å bli ordentlig gjennomvarm etter å ha blitt eksponert for kald vind etter badet. Konsentrasjonen, som jeg tidvis kan slite med hvis det er for mange avledningsmomenter rundt meg, er også på sitt beste i timene etter badet, forteller Hansen.
Men nå skal de hjem til sofa, kakao og eksamenslesing.