Kort om saken:
Lørdag skrev Aftenposten om næringslivets innflytelse på norsk fotball. Ingen overvåker at reglene følges
Trenerlegenden Egil Drillo Olsen synes utviklingen går i feil retning
Tidligere NFF-president Per Ravn Omdal mener systemet er godt, så lenge det etterleves
– Riv ruskende gærent.
Det sier tidligere landslagstrener Egil Drillo Olsen om næringslivets innflytelse på norsk fotballklubber, som Aftenposten belyste i en stor artikkel lørdag.
Investorer og styreledere i aksjeselskaper skal egentlig ikke ta sportslige beslutninger i klubbene. Men reglene følges ikke alltid.
– Dette har med demokrati å gjøre. At de som har penger skal styre det faglige, det er gærent, sier Drillo, som ledet det norske landslaget i to verdensmesterskap.
Ber NFF være tøffere
Olsen understreker at han kan diskutere soneforsvar på et høyere nivå enn fotballklubbers juridiske rammeverk. Han er ingen idrettsjurist.
Likevel er eierskap i fotballklubber noe han er opptatt av.
Halvparten av klubbene i Eliteserien styres etter dualmodellen. Det innebærer at aksjeselskap tar over deler av driften. Men styret i aksjeselskapet skal ikke ta sportslige beslutninger.
Men det finnes flere eksempler på at klubber bryter reglene eller opererer i gråsoner.
– Utviklingen har gått i feil retning. Vi skal ha et system der medlemmene bestemmer. Den modellen må overholdes, sier Drillo.
– Men er ikke norske klubber avhengig av kapital fra aksjeselskapene for å være konkurransedyktige?
– Det går an å få den kapitalen, selv om investorene ikke bestemmer det sportslige. Det er mulig hvis vi har et apparat som håndhever reglementet. Det har vi ikke, sier Drillo.
– Hva synes du om at Norges Fotballforbund ikke har et sånn kontrollorgan?
– Det er litt trist at man ikke er tøffere. Det er en utfordring til NFF.
Les artikkelen om eierskap i norske fotballklubber her: Reglene ingen følger med på.
Mener modellen er god
NFF-president Terje Svendsen sa i Aftenposten-artikkelen at det er «varierende» hvordan dualmodellen fungerer. NFF overvåker ikke om klubbene følger reglene, men dersom regelbrudd blir meldt inn, kan det ende med straff.
Per Ravn Omdal var NFF-president da klubbene begynte å følge dualmodellen på 1990-tallet. Han tror ikke systemet alltid fungerer som det skal.
– For meg handler det om å holde systemet oppe, holde det ved like og praktisere det. Det må etterleves, sier Ravn Omdal.
For dualmodellen er i prinsippet god, mener Omdal.
– Det er grunnleggende for å ha noe som er medlemsbasert og samtidig finne måter å tilnærme seg det kommersielle markedet. Jeg synes det er bra. Vi har sett hvor langt det kan gå hvis kapitalen får styre ene og alene, det er ikke sunt, sier Omdal – med utenlandske klubber som drives som aksjeselskaper i tankene.
Tysk modell
Bør man droppe hele dual-modellen?
Det spørsmålet får professor Hallgeir Gammelsæter til å trekke linjene til 50+1-modellen i Tyskland. I den modellen er klubbene aksjeselskaper. Men klubbene må selv eie 50 prosent av aksjene – pluss én aksje. Systemet skal hindre investorer i å ta over kontrollen.
– Den norske modellen er bare en annen måte å gjøre noe av det samme. Hvis AS-et ønsker å gjøre noe foreningen ikke ønsker, kan foreningen si opp avtalen. Sånn sett har de to modellene samme funksjon, påpeker Gammelsæter, som har undersøkt norsk klubbdrift i mange år.
Uansett regelverk, vil det alltid være en gnisning der: Mellom supportere/medlemmer og pengemakten. Gammelsæter kommer med et eksempel:
– Engelske klubber har vært eid av aksjeselskaper i alle år. Men konflikten mellom klubben og AS-et ligger der likevel. Bare se på den europeiske superligaen: Alle protesterte, fans, mediene, Uefa. Man blir ikke kvitt konflikten selv om man skroter dualmodellen.