– Dyrtid og et presset sponsormarked gjør at forventningen til nye inntekter i 2023 er nedjustert, sier Tove Moe Dyrhaug til VG.

VG har over tid skrevet at Skiforbundet regner med at driftsresultatet går i underskudd for 2023. Situasjonen blir verre og verre, ifølge forbundets egne beregninger.

– Vi har god kunnskap og oversikt når det gjelder utfordringene, men den økonomiske situasjonen i forbundet er vanskelig, sier Dyrhaug.

Ved årsskiftet 2021/2022 hadde Norges Skiforbund en egenkapital på 61,8 millioner kroner. Det var en nedgang fra 67,1 millioner kroner året før.

SKIPRESIDENT: Tove Moe Dyrhaug. Foto: Astrid Pedersen / NTB

Tove Moe Dyrhaug sier at administrasjonen og de ulike idrettsgrenene jobber kontinuerlig med tiltak som kan redusere kostnader.

– Hva disse er i praksis, må vi komme tilbake til. Vårt fokus er å sikre best mulig rammevilkår for aktiviteten, i bredde og i topp, sier Dyrhaug.

– Kan det gå så langt at man må redusere antall ansatte? Eller er det aktuelt å se struktur/organisasjon for å spare penger?

– Det er for tidlig å si hvilke tiltak som er nødvendige. Administrasjonen og grenene skal nå gå grundig gjennom dette, og slik situasjonen er nå ser man på alle kostnader og den totale driften i forbundet, sier Dyrhaug og legger til:

– Vi må komme tilbake til konkrete tiltak.

Det har lenge vært kjent at hopp er grenen som har slitt mest økonomisk i Skiforbundet den siste tiden. De mangler hovedsponsor. Langrenn mistet også en stor sponsor etter sist sesong.

Skiforbundet har også en stjernekonflikt å håndtere. Denne uken sendte advokat Pål Kleven, engasjert av alpinlandslaget og langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo, et brev til skistyret hvor han fastslo at det er uaktuelt å skrive under en landslagsavtale.