KÍ Klaksvík har i løpet av de siste ukene slått ut den ungarske mesteren Ferencváros og den svenske mesteren Häcken. Og den norske ligavinneren Molde skal prøve å komme tilbake fra tap i første kamp - på Færøyene sist tirsdag.
Morgenen etter var Thomassen på telefonen til helten Árni Frederiksberg og gratulerte.
– Det er kjempemoro. Jeg er stolt av gjengen. De bare fortsetter å vokse. Jeg har hatt noen av disse spillerne fra de var 16 år. Jeg har et veldig tett forhold til mange av dem.
– Jeg er bare stolt og glad på deres vegne, sier Mikkjal Thomassen når vi treffer ham etter FFKs seier mot Bryne.
Han stiller klare betingelser for intervjuet: Det skal ikke fremstilles som at han tar noe av æren for suksessen.
– Nei! Absolutt ikke! Jeg er kjempeimponert av norske trenerteamet.
– Hvorfor?
– Fordi de har hentet spillere som har komplettert stallen veldig bra og utviklet laget videre. Dette er Magnes og de norske trenernes ære, sier han bestemt.
Derimot forteller Mikkjal Thomassen gjerne historien om hva han gjorde i den lille færøyske klubben:
– Jeg ble spurt høsten 2014 om å starte med dette prosjektet. KÍ Klaksvík var riktig nok i den øverste divisjon, men lå på ryggen på den tiden. Dette er en lang historie, men den korte versjonen er at det var et stort samlet næringsliv og en politisk støtte. Jeg var på møte med borgermesteren og hans folk og alle direktørene i næringslivet.
– Jeg sa at «hvis jeg skal komme hit, så skal jeg en enorm oppbacking» - og de sa at de skulle støtte meg og komme med penger. Stadionet er utviklet for 100–200 millioner norske kroner de siste årene, og økonomien er utviklet stein for stein.
Thomassen forteller at lakseoppdrett og fiskerier står sterkt - sammen med alle de støttefunksjoner som skal til for å drive disse to næringene.
– Mine foreldre kommer begge fra Klaksvík, men de flyttet til Tórshavn og selv er jeg født og oppvokst og spilte fotball der. Men jeg så alltid KÍ Klaksvík da jeg var på besøk hos mine besteforeldre, så jeg har en tilknytning til stedet som selvfølgelig betyr noe. Og som jeg tror bidro til at jeg fikk så stor støtte for prosjektet der.
Mikkjal Thomassen forteller om hvordan de utviklet arenaen med tanke på godkjenning for internasjonale kamper - og han minner om at laget også under ham, nærmere bestemt høsten 2020 var i playoff for gruppespill - riktig nok til Europa League.
– Vi har vært i Europa hvert år, og så sent som i fjor slo vi Bodø/Glimt i hjemmekampen - men tapte med ett mål totalt.
Høsten 2020 hentet Thomassen inn Árni Frederiksberg, som endelig var klar for å dra til KÍ Klaksvík.
– Jeg hadde forsøkt å hente ham tidligere, men han var ikke klar for det.
– Hva tenker du nå om Frederiksberg?
– Han er blitt en bare bedre og bedre spiler. Han var ikke på det nivået da han kom. Han har utviklet sin fysikk og løftet seg til tross for at han nå er over 30 år. Han går på vannet i øyeblikket!
– Føler du at det er «dine gutter»?
– Nei, nei - dette er Magne sine gutter! Men jeg er ydmyk for å ha vært med på dette prosjektet. Og det skal ikke vinkles på noen annen måte, sier Mikkjal Thomassen bestemt - og setter sine øyne i oss som bare en årvåken eks-politimann kan.
– Jeg skal ikke ta æren for noe som helst. Dette er deres prosjekt. Men jeg er veldig stolt av dem!
– Hvor vanskelig er det å få fram et slikt lag på Færøyene?
– Husk at de i stor grad møter motstandere som tilsvarer nivå tre i Norge, noen er på OBOS-nivå. Det er veldig varierende. Derfor får de ikke den matchingen som de trenger i hverdagen. Da krever det enorm disiplin å utvikle seg videre med tanke på spillet i Europa. Der har Magne Hoset og hans folk gjort en veldig god jobb.
– Angrer du på at du byttet fra Klaksvík til Fredrikstad?
– Ikke et sekund!