Når flomlysene skrus på torsdag kveld på Aspmyra og Bodø/Glimt gjør seg klare til å spille Europa Conference League, gjør de det for flere enn seg selv.
Alle i norsk fotball har grunn til å finne frem gult supporterutstyr.
Få ting provoserte den jevne supporter av andre klubber mer enn da Rosenborg under storhetstiden i Champions League fikk merkelappen «hele Norges RBK». Forargelsen skyldtes selvsagt mer enn bare misunnelse og rivalisering. Avstanden fra trønderne til de endre økte for hver million Uefa plasserte på kontoen i Trondheim.
I dag bør bekymringen heller være at avstanden i Norge er liten, men større til mange av de vi skal konkurrere mot. I landslagsfotball kan små nasjoner slå giganter. I klubbfotball vinner med ytterst få unntak de største klubbene fra de største og rikeste ligaene pokalene. Sveitsiske Youngs Boys’ seier over Manchester United tirsdag kveld var et slikt unntak.
Mesternes fordel
Suksess avler ofte ny suksess i idrett. Sånn er det også i europeisk fotball. I alle fall er grunnlaget for å oppnå fremgang større hvis du har klart det før. Årsaken er enkel.
Klubber fra ulike ligaer rangeres etter et system der prestasjoner fra de siste fem sesongene legges sammen. Ut fra det bestemmes som regel tre ting:
Antall automatiske plasser i Champions League.
På hvilket nivå i kvalifiseringskampene lag fra ulike nasjoner kommer inn.
Seeding i kvalifiseringen, det vil si hvilke lag en slipper å møte.
Moldes formidable innsats i fjorårets Europa League sikret Norge flere poeng på rangeringen enn for eksempel Kroatia, Russland og Belgia i 20/21-sesongen.
Å vinne egen liga har også fordeler. Den største er mulig inngangsbillett til den gjeveste av de tre europeiske cupene: Champions League. Klarer en ikke det, som Glimt ikke klarte i år, er «nødutgangen» at en fortsatt kan kvalifisere seg til en av de to andre avhengig av når en blir slått ut, med enklere motstand.
Kanskje det gjorde at det er Glimt som nå gjør seg klare til å spille minimum seks kamper i Europa. Mens Molde, Rosenborg og Vålerenga måtte gi tapt for klubber fra land vesentlig høyere enn vår 19. plass av 55 nasjoner.
Med den posisjonen er vi foran både Sverige og Danmark. Skal det vare, må Glimt prestere over evne. Malmö FF kvalifiserte seg for Champions League, som gir flere rangeringspoeng, mens danskene klarte bragden å få hele fire klubber inn i de to andre turneringene.
Hvert poeng Glimt tar i gruppespillet gir også norsk fotball poeng. Bykset kommer om de klarer å avansere, som Molde i fjor.
Er det realistisk? Ja, helt klart!
De klare favorittene
Roma er selvsagt klare favoritter, og alt annet enn avansement for dem vil være en skandale. Ikke minst for deres nye trener, en ikke ukjent José Mourinho. Men å skulle komme foran Zorya Luhansk fra Ukraina og CSKA Sofia fra Bulgaria er definitivt mulig.
Kjetil Knutsens mannskap nyter godt av en klubb som har bygget spillestil og kultur over lang tid. Samtlige roller i laget er tydelig definert, og på den måten kan de mer enn utjevne forskjellene i individuelle ferdigheter mot lag fra enda større nasjoner.
På er høsthustrig Aspmyra med kunstgress er det realistisk å slå både Luhansk og CSKA, og langt fra umulig å ta poeng mot Roma. Fordelen er at de i angrepsspillet sitt både har et innarbeidet mønster til å true i etablert angrep- og fortsatt en formidabel kontringsstyrke. Nøkkelkampen kommer allerede nå. Hjemmeseier mot ukrainerne vil gjøre alt lettere for Glimt. Og litt enklere også for norsk fotball fremover.
Lars Tjærnås er også fotballekspert for Viaplay. Han er tidligere trener for blant andre Vålerenga og Stabæk og har vært assistenttrener i Wimbledon og Lillestrøm. Han har tatt oppdrag for Brann og Fredrikstad, og er nå tilknyttet Start som talentspeider.