«Vi har en klar melding til dere: Hvis dere vil stoppe denne ukulturen må det skje en endring raskt!»
Slik avslutter langrennsløperne Mille Marie Storlien (19), Hedda Magnussen (19), Elise Fredheim Simonsen (19), Synne Børresen Bollingmo (19) og Mina Sofie Kjærås Moland (19) et brev til Norges Skiforbund.
De etterlyser varierte løypeprofiler.
De mener at den ensidige og harde profilen til skiforbundet kan føre til spiseforstyrrelser.
«I flere år har det blitt satt lys på sammenhengen mellom for harde løypeprofiler og spiseforstyrrelser i langrenn», skriver de i brevet.
Tematikken ble aktualisert i en VG-sak høsten 2021, som jentene tidlig henviser til i brevet. Løypeekspert Torbjørn Broks Pettersen sa i den artikkelen at han var bekymret for hva barn og unge kan ha opplevd ute i skiløyper.
– Vi har følt at vi ikke har blitt hørt. Vi og trenerne har engasjert seg i dette med harde løyper og den ukulturen som er. Igjen og igjen hører vi at de sier de skal gjøre noe, men vi ser ikke noe, utdyper en av de fem jentene, Kjærås Moland til VG.
– Hva synes du ukulturen går ut på?
– Det er mye fokus på kapasitetsløpere – at man må være god i motbakkene. Vi skulle ønske det var litt mer variasjon, sier Moland og etterlyser mer støtte til sprinterne.
«Skiforbundet må derfor ikke kopiere de internasjonale vedtakene om like lange distanser for gutter og jenter. Dette blir spesielt problematisk for 17 år gamle jenter, som mange er i en vanskelig og tøff periode. Vi mener skiforbundet må tenke på det som er best for rekrutteringen i norsk langrenn, altså tilpassede løyper», skriver de i brevet.
«Mange tror at eneste løsning for å mestre løypene er å gå ned i vekt, og det er ingen hemmelighet at det i dag er mange jenter i junioralderen som sliter med mat og kropp».
I vinter ble det arrangert femmil både på herre- og kvinnesiden i Holmenkollen. Det var historisk. Langrennsprofil Heidi Weng var etter løpet tydelig på at hun ikke synes det er likestilling.
En av mellomtitlene i brevet er «døende sport».
«Vi føler rett og slett at skiforbundet har på skylapper og ikke ser hva som faktisk er problemet!» skriver de.
Utøverne påpeker at det er mange jenter som faller av i junior-alder og mener det har en sammenheng med harde løyper som skaper store avstander.
«Det er veldig merkelig at skiforbundet ikke ser sammenhengen mellom de harde løypene, den fallende rekrutteringen for sporten og det store søkelyset på kropp og vekt».
To år etter at Broks Pettersen spurte seg selv til VG om at han har sviktet de unge, føler Norgescup-løperne at lite er gjort fra forbundets side.
«Vi kan bekrefte at Norges Skiforbund svikter oss», skriver de i brevet.
Jentene mener at Sverige er et eksempel i denne settingen og misunner deres sprintutøvere. De mener at Norge er bakpå siden de ikke får øvd nok på taktikk og nærkamp i sprintøvelsene.
Dagens løypeprofiler egner seg mest for langdistanseløperne, ifølge Mina Sofie Kjærås Moland.
«Det er veldig viktig for oss å understreke at både harde og lange løyper er en del av langrennssporten, men det er problematisk når dette er realiteten i hvert eneste Norgescuprenn».
Kommunikasjonsansvarlig i NSF Espen Graff sier de mottok brevet tirsdag kveld.
– De skal svare avsenderne av brevet og følge opp med dem. Dette temaet har for øvrig vært oppe i fagmøtene tidligere. Først svarer ansvarlige i langrenn de som har sendt brevet. Etter det kan de svare på spørsmål, skriver Graff i en SMS til VG.