– Jeg tror det er mye berøringsangst. Jeg ønsker meg mer åpenhet. Selv om det er vanskelig, må man tørre å prate med barn, ungdommer, trenere, foreldre, alle i og rundt den store idrettsfamilien, sier Arbeiderparti-politiker Julie Indstad Hole til Adresseavisen.

Sammen med Christianne Bauck-Larssen fra Høyre ble det fremmet et tverrpolitisk vedtaksforslag i bystyret i Trondheim kommune forrige uke.

Det gikk ut på at kommunedirektøren skal sørge for at informasjon om Stopp-kampanjen blir gjort tilgjengelig i alle kommunale bygg, for eksempel skoler og idrettshaller.

«Stopp»-kampanjen er en langsiktig kampanje for norsk idrett med hovedmål om at all form for diskriminering skal opphøre. Og særlig er det uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuelle overgrep Bauck-Larssen og Indstad Hole nå vil til livs.

Christianne Bauck-Larssen vil at kommunen skal bruke sin posisjon som samarbeidspartner til idretten til å sette fokus på overgrep i norsk idrett. Foto: Morten Antonsen

Stiller krav

Høyre-politikeren startet et initiativ allerede i januar hvor hun ønsket å sette temaet på dagsorden. Da hadde særlig VG satt søkelys på overgrep i norsk idrett.

– Intensjonen min var at alle skal klare å ta større ansvar, alle som er i posisjon til å gjøre det. Kommunen har, som samarbeidspartner til idretten og utleier av haller, mulighet til å stille krav, forklarer Christianne Bauck-Larssen som er leder av kultur-, idrett- og friluftslivkomiteen.

Komiteen fremmet et forslag i bystyret om at det skal henges opp plakater og informasjon i kommunale idrettshaller, og det skal være en sterk oppfordring til klubbeide haller om å gjøre det samme.

– Forslaget vårt er ganske vagt. Det vi først og fremst ønsker oss er at temaet blir satt på dagsorden, og at det skal bli større åpenhet rundt det, sier politikeren.

– Dette er et startskudd fra Christianne og meg, fortsetter Julie Indstad Hole.

– Nå sender vi utfordringen videre til idrettsledere og topper. For først og fremst er det idretten selv som må kjenne på ansvaret.

Julie Indtad Hole mener idretten i Trøndelag kan gå foran i kampen mot overgrep og diskriminering. Foto: Morten Antonsen

Bikinikrav som eksempel

– Har dere opplevd dette som et særlig problem i Trøndelag?

– Idretten i Trøndelag kan gå foran. Det er et problem hver gang noen opplever overgrep eller diskriminering, så kampen er langt fra over. For eksempel har kvinner bikinikrav for å spille beachhåndball internasjonalt, mens menn kan spille i lang shorts og T-skjorte, sier Indstad Hole.

– Jeg tror ikke idretten i Trøndelag er verre enn idretten andre plasser i Norge. Men idretten må utfordres til å gjøre mer. Det er en berøringsangst som må bort. Det er et ubehagelig tema for alle. Men det ubehaget må vi alle klare å stå i. Konsekvensene er større enn ubehaget vi kjenner på, sier Bauck-Larssen.

Aldri blitt tatt opp før

Julie Indstad Hole er fremdeles aktiv håndballspiller for Strindheim, mens Christianne Bauck-Larssen er idrettsmamma. De forteller at de har opplevd ulik praksis, men felllesnevneren, både for seg selv og andre de har snakket med, er at det snakkes for lite om seksuelle overgrep.

– Jeg har vært en engasjert idrettsmamma i ti år. Ikke én eneste gang har det vært et tema. Jeg har kjent på at jeg som foresatt burde ha blitt informert, det samme gjelder barna, i mye større grad, sier Bauck-Larssen.

– Beklagelig

Forslaget fra politikerne hylles både av Ståle Vaag, styreleder i Trøndelag idrettskrets, og av styremedlem Ole Jørstad i Idrettsstyret.

– Jeg er for ethvert forslag som fører til at man unngå seksuell trakassering i idretten eller samfunnet for øvrig. På et generelt grunnlag er dette veldig velkomment. Det er og skal være fullstendig nulltoleranse på denne typen opptreden, sier Ole Jørstad.

– Både Bauck-Larssen og Indstad Hole forteller at de har aldri opplevd at temaet har blitt tatt opp i idrettsklubbene. Hva tenker du om det?

– Det er i så fall beklagelig. Jeg har selv vært trener både for gutte- og jentelag. Der har det blitt tatt opp på en eller annen måte, uten å bruke seksuell trakassering som begrep. Man forteller guttene at de må være reale mot jentene. Og man lærer jentene at det er lov å si nei, og å bli sterke individ, sier Jørstad.

POSITIV: Ole Jørstad i idrettsstyret har som trener selv tatt ansvar for å bevisstgjøre ungdommen om problematikken. Foto: Geir Olsen / NTB

– Kommer ikke av seg selv

– Hva har det egentlig å si at man henger opp plakater hvor det står «Stopp», Ståle Vaag?

– Det viktigste er handlingene som ligger bak. At man tar tak i problemet når det oppstår. Plakaten i seg selv gjør ikke så mye, men den er med på å synliggjøre og visualisere saken. Handling, synliggjøring og å erkjenne problematikken er utrolig viktig, svarer styrelederen.

Vaag skryter samtidig av jobben som gjøres lokalt i Trøndelag. Han er trygg på at det jobbes godt i trønderidretten med å forebygge seksuell trakassering.

– Jeg har ikke mange saker å referere til deg. Vi kan ikke være blåøyde og si at det ikke skjer her i Trøndelag, men jeg har ikke informasjon på at det er et stort problem. Det kan hende andre sitter med andre opplysninger, men det har ikke tilkommet styrelederen. Men det betyr ikke at det ikke skal settes på dagsorden, sier Vaag.