Noen av oss har kanskje følt på den ene store skjellsettende opplevelsen, øyeblikket vi trolig aldri får tilbake.
Du har kanskje vunnet i Lotto. Fått livet i gave etter en dødsdom. Eller tror du har funnet drømmepartneren, et forhold som faktisk varer til døden skiller oss ad.
Astronaut Neil Armstrong ville trolig nevnt 21. juli 1969, den dagen han ble første menneske som satte fotavtrykk på månen.
Karsten Warholm (25) og Jakob Ingebrigtsen (20) opplevde hver sin månelanding i Tokyo for et par uker siden.
Løper i Lausanne torsdag
Warholm vil alltid huskes for vinnertiden 45,94 på 400 meter hekk.
Ingebrigtsen vil alltid huskes for hvordan han lekte med konkurrentene på 1500 meter.
Det var to episke norske idrettsøyeblikk i løpet av fire dager på friidrettsstadion i Tokyo.
Både Warholm og Ingebrigtsen vet at det kan ha vært siste gang de opplevde samme euforiske følelse som da de kikket opp på resultattavlen etter hvert sitt gulløp.
Begge vet også at det blir striskjorte og havrelefse som gjelder de neste dagene, ukene og månedene.
Men vi andre kommer alltid til å måle Warholm og Ingebrigtsen opp mot prestasjonene på 400 meter hekk og 1500 meter i OL.
Derfor virker det riktig at de velger andre øvelser å konkurrere i etter den totale utladningen et OL-gull kan gi. Det kan være med på å trigge frem ny motivasjon.
I Lausanne torsdag kveld løper Warholm 400 meter flatt, Ingebrigtsen 3000 meter.
Friidrettens Messi
Begge har vært helt nede i kjelleren mentalt etter OL.
«Hva nå?», har de tenkt.
De kan ikke gå forbi et menneske uten å hilse, for «alle» har sett det de gjorde under OL. Livet er snudd på hodet etter OL-gullene.
Warholm og Ingebrigtsen er «the real thing» i friidrettsverden. Den anerkjente friidrettseksperten Cathal Dennehy har til og med utropt Warholm som «friidrettens Messi».
Men selv etter den totale utladningen et OL-gull kan gi, gikk det under 24 timer fra de to gullheltene satte foten på norsk jord til de var i gang med treningen igjen.
Lysten var kanskje ikke like stor som i ukene før OL, men de har gjort den jobben som kreves. Det handler om å mobilisere ut sesongen.
Der Warholm tok en timeout for å hente seg inn igjen etter stresset, blant annet gjennom en hyttetur til Loen, dro Ingebrigtsen til Eugene og neste sommers VM-arena.
Kroppen var kjørt nåde fysisk og mentalt, 20-åringen hadde kun et par økter i konkurransetempo før mile-løpet, men vant likevel som han ville i Eugene.
Igjen distanserte unggutten tidligere verdensener Timothy Cheruiyot.
Det var mektig å se, men ikke overraskende.
For både Warholm og Ingebrigtsen har en enorm innstilling til det de driver med. Fritt for ikke å være på det andre laget i et barslagsmål med dem.
Noen blir stimulert
Idrettsutøvere reagerer ulikt etter store prestasjoner i store mesterskap. Noen blir stimulert av det og kan levere en ny kjempeprestasjon rett etter.
Et gull på 100 meter kan gi en boost, for det ikke er samme smerte som på lengre distanser.
For Warholm kan det være ekstra problematisk ettersom han konkurrerer i en «hybrid-øvelse» med både løping og hekkepasseringer. Den smerten han opplevde etter gullet på 400 meter hekk har han aldri kjent på tidligere.
Å gjenta det noen få uker etter er ikke å forvente. Det er ikke bare å rusle ned på Bislett og løpe på 45-tallet.
De to norske friidrettsyndlingene har satt et enormt press på seg selv ved sine prestasjoner. Da vi snakket med Warholm-trener Leif Olav Alnes tidligere denne uken, sa han at det handlet om å være i angrepsposisjon når en er favoritt.
– Det ultimate er å være favoritt og likevel angripe. Du er favoritt fordi du løper fortest. Jeg ville alltid valgt å være det. Presset er noe som følger med fordi du er god. Det handler om å ikke lage et problem av det, men gjøre det til en mulighet.
Hva er bedre enn ett OL-gull?
I Lausanne er Ingebrigtsen favoritt i et 3000-meterfelt der han går for Europa-rekorden på 7.26,62. Warholm dropper hekkene, i Lausanne får kanskje vi en pekepinn på om 400 flatt også er en distanse Warholm kommer til å løpe i mesterskap.
Etter det kommer sikkert både Warholm og Ingebrigtsen til å kjenne på vakuumet som oppstår etter å ha levert noe de selv har drømt om i så mange år.
De kan starte med å stille seg spørsmålet: Hva er bedre enn ett OL-gull?
Svaret kommer til å gi seg selv: To, tre eller fire OL-gull.
Men først blir det striskjorte og havrelefse.
NRK1 kl. 19.50