Tidligere internasjonal toppdommer Kjersti Arntsen reagerer på det mannsdominerte bildet.
– Det ser aldri bra ut når menn sitter slik som dette. Enten det er i idrettssammenheng eller i næringslivet, sier tidligere håndballdommer på verdensnivå.
– Når fem-seks menn snakker på en slik konferanse, tenker jeg: Hvem er det de vil nå ut til? Jeg ser ingen forbilder eller rollemodeller der. Men jeg er ikke overrasket lenger når det gjelder IHF og idretten, sier hun.
– Hvorfor ikke?
– Man uttaler at man ønsker å få inn flere kvinner. Men ofte blir det bare med uttalelsen. Det ligger for lite handling bak, og for liten vilje for dem som sitter i maktposisjoner til å ønske å endre ting. De ønsker ikke å gi fra seg makt for å få inn andre stemmer og at det skal gis plass til kvinner.
Arntsen mener at de som sitter «i posisjon» er nødt til å endre seg.
– De trenger et kurs i mangfold. Hvordan oppfører vi oss, hvordan lytter vi, hvordan er vi åpne for nye synspunkter og måter å se ting på. Der mangler veldig mye på forståelsen av å gi rom til andre som ikke er som deg selv, mener hun.
Kjersti Arntsen og hennes dommerpartner Guro Røen dømte både Champions League-finalen og OL-finalen for kvinner i 2016. De ønsket seg videre ved å dømme VM for menn i 2019. Men den oppgaven gikk til to mannlige norske dommere som var rangert bak dem.
– Det var første gangen Norge hadde et kvinnelig par på toppen. Og første gang det høyest rangerte paret ikke kom til mesterskap. Det forsto vi ingen ting av, sier Arntsen. Sammen med Røen la hun opp. Duoen mente at de ikke fikk flere utviklingsmuligheter.
– Vi fikk alltid beskjed om at vi måtte opptre mer som menn på banen, opplyser Arntsen.
– Hvordan da?
– Vi fikk ikke lov til å smile, men måtte være alvorlig og strenge. På en måte fikk vi ikke spille på det som gjorde oss gode. Det var kommunikasjon, åpenhet og ydmykhet. Vår fysiske fremtoning kunne ikke sette oss i den samme «skremselsrespekten» som en mannlig dommer på 1,90.
– Vi måtte oppnå respekt på en annen måte. Vi gjorde det noen gang med å være strenge, men også ved å være vennlige, men bestemte, gjennom smil og kommunikasjon. Det er jeg helt sikker på at vi tok oss dit vi kom. Jeg oppfatter at væremåten ble anerkjent av alle kjønn, svarer Kjersti Arntsen.
Dagens dommersjef i IHF, nordmannen Per Morten Sødal, hadde ingenting med saken til de to norske dommerne å gjøre. Han tiltrådte først to år senere. Sødal kjenner ikke til hva som skjedde den gangen, men på generelt grunnlag sier han til VG:
– Vi tror på at dommere presterer best når de er seg selv. Samtidig må dommere på toppnivå klare å spille på flere strenger. Av og til må du kanskje se litt strengere ut, selv om du er rolig. Andre ganger er det motsatt. Men i det store og hele: Jeg tror ikke dommere presterer bedre hvis de ikke i bunn og grunn kan være seg selv.
Sødal forteller at tre av 25 dommerpar i siste herre-VM var kvinner. Det er det høyeste antall noen gang.
Per Morten Sødal er en del av styret – «council» – i IHF. Han kommenterer situasjonen med ni menn på podiet på slutten av kvinne-VM slik:
– Jeg satt selv på podiet der, og skulle gjerne ha sett flere kvinner i vår organisasjon. Jeg er sikker på at det finnes godt kvalifiserte kvinner til å inneha sånne roller. Jeg vil legge til at to av fem i «executive committee» er kvinner – det samme er direktøren i IHF.
– Vil dere gjøre noe for å øke andelen av kvinnelige dommere?
– Vi vil absolutt øke andelen av kvinnelige dommere, men vi er litt prisgitt hva som gjøres både nasjonalt og i EHF (det europeiske forbundet) og de andre kontinentale forbundene for å få fram nye dommertalenter.
Det tyske kvinnelige dommerparet i VM, Maike Merz og Tanja Kuttler, skal dømme EM for menn i januar. Der skal også det høyest rangerte kvinnelige paret, Charlotte og Julie Bonaventura, i aksjon. Dommertvillingene fra Marseille dømte i januar i år VM for menn.