Salg av gummigranulat skal forbys, med en overgangstid på åtte år. Det betyr at alle kunstgressbaner med gummi i Norge kan brukes levetiden ut, men når overgangsfristen går ut må de legges om med nytt, miljøvennlig innfyll ved neste skift. Banenes levetid estimeres til omtrent 10 år.
Så langt har ikke alternativene gitt ønsket suksess.
– Vi mener at vi fortsatt ikke har funnet et fullgodt alternativ for norske forhold. Vi trenger mer erfaring. Alle alternativene som kommer har sine positive sider, og vi hører om noen gode erfaringer rundt om i landet, men foreløpig er brorparten av klubbene ikke fornøyd med alternativene som foreligger.
Det sier Alf Hansen til VG. NFFs direktør for utvikling og aktivitet er involvert i forbundets satsinger på alternative og miljøvennlige innfyll.
Én av satsingene er kunstgress med bjørkegranulat.
For bare tre uker siden ble bane nummer to med bjørk lagt på Sukkevann Idrettspark i Kristiansand.
– Vi er involvert i en prosjekt med bjørk som innfyllsmateriale. Vi håper selvfølgelig at dette er et produkt som vil være godt nok for markedet på sikt, sier Hansen.
Den første banen på Sukkevann har ligget i to år. Den brukes av Randesund Idrettslag.
– Klubben gir oss tilbakemelding om at granulatet fungerer meget bra og at det ligger tett opp mot gummigranulat. Bjørk er bedre på noen områder. Det fester seg blant annet ikke til klær, slik som gummi gjør, forteller han.
Bjørkeløsningen bestod også testen gjennom vinteren. Riktignok med det klimaet som er i Kristiansand.
En stor del av utfordringen i nordiske land er nemlig klimaet. Blant annet trekker organisk materiale til seg vann og fryser over vinteren. At bjørkegranulat har gitt gode resultater sør i landet gir ingen garanti for at det er optimalt andre steder.
– Det er viktig å huske på at 95 prosent av alle kunstgressbaner i Norge i dag bruker gummigranulat. Per i dag finnes det ikke et fullgodt alternativ som tåler møtet med alle fire årstider, og spillere fra barnefotballen til seniorfotballen, sier NFFs anleggssjef Øyvind Moltubakk.
– Mest sannsynlig blir det forskjellige løsninger flere steder i landet, påpeker han.
Flere løsninger har allerede vært utprøvd – med varierende resultater. Tidligere har VG skrevet om banen til Søgne FK som ingen vil bruke etter at den ble miljøvennlig.
– Mange av klubbene opplever at de har gjort feilinvesteringer. Det er tilbakemeldinger som bekymrer oss, og vi er redd det blir en utfordring for aktiviteten på sikt. Å investere i anlegg er så viktig, men å gjøre feilsteg blir kritisk, sier Hansen.
– Usikkerheten vi har til alternativene er en viktig årsak til at vi ønsker oss en lenger overgangstid, påpeker han.
– Vi jobber for å finne den grønneste muligheten og løsningen som er mest bærekraftig. Det vil si at vi må skynde oss sakte. Forskning tar tid. I mellomtiden ber vi om at det etableres gode fangstverktøy rundt alle baner. Det er å ivareta både aktivitet og miljø på en god måte i denne mellomfasen, oppfordrer anleggssjef Moltubakk.
Det er det norske firmaet GOE-Production AS som utvikler biogranulatet av bjørk. Ideen kommer fra teknologi brukt i oljebransjen.
– Forbundet har gått inn med fire og en halv million i prosjektet. Vi gikk inn i prosjektet med bjørkegranulat for å bidra til et norsk alternativ til gummigranulat. Vi har en objektiv rolle i kunstgressbransjen og skal ikke forfordele leverandører. Men vi må løse dette, så at vi er inne og støtter for å få granulat fra en norsk industri er viktig – når nesten alt annet er fra Sør-Europa. Det gjør at vi ønsker å gå litt videre inn i dette for å se om det kan være en løsning, forklarer Moltubakk.
I prosjektet skal totalt ti klubber være med å teste bjørk, men foreløpig legges kunstgressdekket kun på fem baner til i 2023. To baner i Oslo skulle etter planen allerede ha fått bjørkegranulat.
– Prosjektet er litt forsinket. Etter planen skal det legges ut på Jordal i Oslo i månedsskiftet mellom mai og juni. Dette er en del av et større forsknings – og utviklingsprosjekt, og fremdriften har gått noe tregere enn det vi ønsker, erkjenner Hansen.
– Dette vil ta tid å finne ut av. Når vi har alle svar og løsningen, så vil omstillingen skje. Vi blir kastet ut i det ukjente så det kan føles ut som at vi svartmaler situasjonen, men det er fordi vi ikke vet når man finner de fullgode alternativene, avslutter Moltubakk.