– Hun minner meg på alle mulige måter om Martin Ødegaard. De har det samme voldsomme naturtalentet med ball, samme unike dedikasjonen, og litt likt «lynne», sier Mykjåland til VG.

Hun fortsetter:

– De er også fra så godt som samme sted (Kolbjørnsen er fra Mjøndalen, Ødegaard fra Drammen), og Elida teller samme alder som da Martin slo gjennom som «guttungen».

Elida Holvik Kolbjørnsen signerte for Stabæk i august 2023. Samme høst fikk hun debuten i Toppserien som Stabæks nest yngste noensinne, og i november scoret hun sitt første mål mot Avaldsnes.

Det gjorde til at Kolbjørnsen ble tatt opp i A-stallen til Stabæk i januar. Til høsten starter hun på videregående.

– Det var veldig gøy at det skjedde. Jeg hadde ikke forventet det, men det er noe jeg har jobbet for, sier Kolbjørnsen til VG.

Se Kolbjørnsens første Toppserie-mål:

Selv om Mykjåland mener kontrakten er velfortjent, mener hun at den unge spilleren er blitt et case satt ut i praksis.

– Bekymringsfulle meg blir slik: «Åh, herlighet», vi må ta vare på henne for å ikke miste henne til skader. Hun seiler opp som et veldig konkret eksempel på all den diskusjonen som har vært oppe nå, sier Mykjåland.

Mykjåland hadde selv en hel rekke skader i sin fotballkarriere, som endte med at hun la opp som følge av en korsbåndsskade.

Lene Mykjåland

Tidligere fotballspiller, nåværende medie- og kommunikasjonssjef i Toppfotball Kvinner

Hun kommer med en beskjed til Stabæk og Kolbjørnsens nærmeste støttespillere:

– Det hviler et gigantisk ansvar på Stabæk i forvaltningen av henne. Hva gjør de for å sørge for at vi ikke mister henne til skader? Det er kjempeviktig at hun får skreddersydd en god plan for at hun skal bli best mulig og forebygge best mulig, sier hun og legger til:

– Hun er en potensiell gigantprofil i norsk fotball de neste 15 årene, minst.

Elida Kolbjørnsen i godt driv på Stabæk-trening, få dager før sesongen sparkes i gang. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Christine Moseid, som er fysikalsk medisiner og spesialist i idrettsmedisin ved senter for idrettsskadeforskning, holdt nettopp et foredrag om temaet på IOC-kongressen i Monaco.

Hun har skrevet en doktorgrad om unge talenters helseplager, og har vært med og utformet verktøyet «Skadefri» og undervisningsprogrammet «Nærmere Best».

– Til enhver tid var det én av fire som hadde såpass mange plager at de ikke kunne trene i det hele tatt, forteller Moseid til VG om funnene i doktorgraden.

Christine Moseid

Fysikalsk medisiner og spesialist i idrettsmedisin

Hun mener det er en utfordring at talenter tas tidlig opp på toppnivå.

– Det er helt klart en kjempeutfordring. Vi vet at slike som Kolbjørnsen er spesielt utsatt. Det kreves at de har gode, voksne folk rundt, som kan hjelpe dem, sier Moseid.

– Hvorfor er ungdommer mer utsatt for skader?

– Etter en vekstspurt ser man at kroppen ikke tåler så mye. Hun spiller mot de som er ferdig utvokst. Hun er hverken fysisk eller psykisk utvokst før om flere år. Muskelstyrken, beinstyrken, sener og ledd er ikke klare enda til å tåle den belastningen som voksne tåler. Det gjelder både gutter og jenter.

– Hva bør man gjøre?

– Det er ikke mulig å utrydde skader, men legger du inn noen minutter med skadeforebyggende trening som en del av oppvarmingen, halverer du risikoen. Og så må man styre kampbelastningen og sørge for tilstrekkelig restitusjon som innebærer både nok mat og nok hvile, sier Moseid.

Et ord er gjennomgående for intervjuet. «Tålmodighet».

– Både ungdommen og trenerne må tenke over hva de vil. Skal de være best i morgen, eller skal de fremdeles ha lyst til å spille fotball om syv-åtte år? Og ha mulighet til det? Da må hun holde seg frisk og skadefri.

Kolbjørnsen på trening på Nadderud få dager før sesongen sparkes i gang. Målet er å få mer spilletid, forteller hun. Selv beskriver hun seg som en teknisk og fotballsmart spiller som er god på å slå gjennombruddspasninger. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Trenerprofilen Jan Jönsson har vendt tilbake til norsk fotball, denne gangen som Stabæk-trener for kvinnelaget. Han har god erfaring i å ha unge talenter i troppen. I hans forrige periode i Stabæk, var blant annet 15 år gamle Antonio Nusa en av hans spillere.

Han mener det er litt spesielt at hun fremdeles går på ungdomsskolen, men mener det vil bli enklere å legge til rette når hun begynner på NTG til høsten.

– Det er en helhet vi må ta hensyn til, slik at vi ikke brenner henne ut. Vi som står rundt må sette ned foten, se på belastningen og ta de vurderingene vi må gjøre, sier Jönsson til VG.

– Nå er det ikke sikkert at du er hennes trener i ti år fremover, hvordan vurderer du dine ønsker om å bruke ressursene i laget satt opp mot hennes situasjon?

– Hun får ikke misbrukes eller overbelastes for at vi skal ha noe skryteobjekt. Det viktigste for henne er at hun er bra på sikt. Hun får gjerne være god i morgen, og i neste måned – og vil vi bruke henne, så gjør vi det – men vi kommer ikke til å overbelaste henne. Det er jeg ganske sikker på, sier han.

HAR KONTROLL: Stabæk-trener Jan Jönsson på kunstgresset på Nadderud. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Selv mener Elida at det er ganske høy belastning, men hun er bevisst på problematikken.

– Det er litt slitsomt til tider, men det er viktig å planlegge og være strukturert slik at man får det til, sier hun.

Pappa Thomas Kolbjørnsen stemmer i:

– Det er Stabæk som har ansvaret, og så kommer jeg til å følge med som en hauk. Det må de regne med. Vår oppgave som foreldre er å holde igjen, og sørge for at hun får nok hvile og spiser ordentlig, sier han til VG.

STOLT: Pappa Thomas Kolbjørnsen synes det er ordentlig stas at datteren har nådd A-lagsnivå som 15 år. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Mykjåland mener at forvaltningen av Elida også er viktig for aldersgjennomsnittet i Toppserien.

– Rent objektivt er det en stor utfordring på damesiden at folk slutter for tidlig. 25 år gamle spillere har gjerne allerede spilt ti år på toppnivå.

– Faren er blant annet at du blir mettet. Høyere gjennomsnittsalder vil heve nivået. Ikke bare i Toppserien, men videre på landslaget, og vi vil ha flere totalt sett å ta av, sier Mykjåland.

– Hvordan vil du si at det påvirker nivået i norsk kvinnefotball?

– Hvis man ser tilbake på de som legger opp, så er det ofte de som er best på laget sitt. Stort sett har de minimum fem gode år igjen.

– Videre betyr det at spillere kommer til Toppserien tidligere enn de noen ganger har godt av. Det blir en ond sirkel, sier hun.