Tilskuersnitt på godt over 5000, kokende Oslo-derbyer mot Vålerenga og sluttplasseringer høyt oppe på eliteserietabellen.
Nei, vi er ikke lenger i 2005, men det er den type tider ledelsen i Lyn ønsker å ta klubben tilbake til.
Men ikke for enhver pris. De fleste husker hvordan det endte sist. Klubbens elitesatsing gikk på tidenes første konkurs i Fotball-Norge. Lyn måtte begynne på nytt fra nivå syv. I dag er A-laget i 3. divisjon.
Nå begynner det imidlertid å skje ting. Klubben har lagt planene som skal ta dem tilbake til toppen på en forsvarlig måte. Og de planene innebærer et helt unikt grep i norsk fotballsammenheng.
Vil unngå én «rik onkel»
Da fotballverdenen fordømte superliga-prosjektet til 12 av verdens største klubber i vår, bannet man høyt i Lyns kontorer på Kringsjå. De følte nemlig at de satt på den perfekte motpolen til det mange mente var nok et eksempel på fotballens ekstreme kapitalisme. Da var ikke planene klare for offentliggjøring, men det er de nå.
De to siste årene har Lyn-ledelsen jobbet med en ny modell for hvordan klubben skal drives. Planen som nå offentliggjøres, er at Lyn 1896 (breddeklubben Lyns A-lag og juniorlag på herresiden) skal bli folkefinansiert.
Mange norske fotballklubber drives etter dualmodellen. Den innebærer at medlemsstyrte klubber kan selge sine rettigheter til aksjeselskap. Dette selskapet tilfører klubben penger, og det er slik man får såkalte «rike onkler» som eier klubbene.
Det finnes imidlertid flere som mener at aksjeselskapene blander seg inn i sportslige beslutninger, noe de etter fotballforbundets bestemmelser ikke skal gjøre. Superliga-prosjektet i Europa viste også hvordan rike eiere kunne gjøre store endringer, mens alle andre rundt klubben fortvilet måtte innse at de satt med lite reell makt.
I Lyns nye modell skal aksjeselskapet, altså Lyn 1896 AS, kunne eies av hvem som helst. Både små og store aksjonærer. Det unike er at ingen skal kunne eie mer enn 49 prosent av aksjene. Dermed kan ingen rike enkeltpersoner ta full kontroll over klubben. Makten skal kunne ligge både hos en som har investert litt mer – og hos naboen med én aksje.
Inspirert av Tyskland
Dermed blir klubbens nye form en slags blanding av dualmodellen og 50+1-regelen man ser i Tyskland. Der eies 51 prosent i så å si alle klubbene av fansen. Den modellen ble hyppig nevnt som en «medisin» under superliga-rabalderet. Bayern München er blant dem som bruker den.
I første omgang håper Lyn å få inn 6,4 millioner kroner. Hver aksje koster 125 kroner. Det er 80.000 som legges ut for salg.
– Vi regner jo med at noen hopper på. Vi er avhengige av en god tilhengerskare og håper at dette gir ringvirkninger i hele lokalmiljøet. Slik kan man om noen år sitte på pub eller restaurant og fortelle barnebarna at «den klubben eier jeg litt av», sier daglig leder i Lyn 1896, Bjørn Gohn Jønsberg.
Siden 2019 har han jobbet for å få laget fra Oslo vest tilbake til toppen. Premisset var at det skulle skje på en økonomisk edruelig måte. Den ovennevnte modellen ble svaret. Pengene fra de nye aksjeeierne skal dekke klubbens behov frem til 2024. Ellers vil dens budsjetterte inntekter være tett knyttet til hvordan man ventes å gjøre det sportslig.
– Norske toppklubber har hatt mer eller mindre enslige investorer. Vi har også en historie i den sammenheng, og de fleste vet at den endte dårlig. Nå ønsker vi flere bein å stå på, sier Jønsberg.
I fjor skrev vi om hva som skjedde da Lyn gikk konkurs: 10 år etter Lyn-konkursen: – Det opplevdes som et dødsfall og en skilsmisse på samme dag
Drømmer om nye store stunder
Målet er eliteseriespill igjen i 2026. Det skal ikke skje med mange trenersparkinger og spillerkjøp, men med hovedvekt av egenutviklede spillere. Laget skal ikke skynde seg oppover divisjonene, for så å bare falle ned igjen når økonomien blir tung.
Mesteparten av ressursene skal gå til styrking av det sportslige apparatet rundt spillergruppen. Klubbledelsen har bestemt seg for noen tydelige kjennetegn som en Lyn-trener må ha. Blant disse er en tydelig spillestil, evne til å utvikle spillere og en høy faglig kompetanse. De faktorene skal skape nye Lyn-helter.
I det fjerne ligger drømmer om topplasseringer, europacupspill og ikke minst nye bataljer med Vålerenga.
– Det var 10.000 Lyn-fans på Bislett sist vi tok imot VIF i cupen (2012). Båndene der ute finnes fortsatt. Vi håper dette vil gjøre de sterkere, at det er enda kulere å eie enn å være medlem. Alle som har opplevd byderby og kampene mot Vålerenga, skjønner at det er noe norsk fotball trenger. Ingenting klarer å skape de samme rammene. Vi savner VIF. Og selv om de kanskje prøver å si noe annet, tror jeg de savner oss og.