Langrennsprofilen Johannes Høsflot Klæbo og Norges alpinlandslag med blant annet Lucas Braathen og Aleksander Aamodt Kilde nekter å signere landslagsavtaler. Bakgrunnen er en pågående tvist med Norges Skiforbund (NSF) om eierskapet til utøvernes markedsrettigheter.
Sist uke reagerte utøvernes advokat Pål Kleven på at Skiforbundet i e-post skal ha fremstilt det som at det er «enighet» mellom partene.
«På vegne av utøverne i alpint og Johannes Høsflot Klæbo informerer jeg herved om at disse utøverne ikke vil signere noen landslagsavtale», skrev utøvernes advokat Pål Kleven (fra advokatfirmaet Kleven&Kristensen) i et brev.
Denne uken har Skiforbundets lovutvalg hatt møte. Fredag sendte de, ved lederen Andreas Messelt Ekker, et brev stilet til skipresident Tove Moe Dyrhaug, generalsekretær Arne Baumann, utøvernes advokat Pål Kleven og skiforbundets kontrollutvalg-leder Arvid Wisløff, samt resten av skistyret.
– Vårt fokus er å løse denne saken, og derfor ønsker vi ikke å si noe til media på det nåværende tidspunkt. Det har vi også avtalt med utøvernes advokat, Pål Kleiven, skriver Baumann i en sms til VG, formidlet av kommunikasjonssjef Espen Graff.
Lovutvalget (LPU) mener at Skiforbundets administrasjon ikke har fulgt utvalgets vurderinger av endringer i landslagsavtalen, opp mot idrettens lovverk.
«Administrasjonens forslag til ny ordlyd og justeringer vedrørende de sentrale punkt, oversendt LPU 14. september, anses etter gjennomgang ikke å oppfylle dette (forutsigbarhet og balanse i avtaleforholdet). Forslaget vurderes å ikke være i overenskomst med LPUs allerede avgitte vurdering i saken ... Dette gjelder for så vidt som allerede kjent også den vedtatte landslagsavtale fra april», skriver Ekker.
Lovutvalget mente allerede høsten 2022 at utøverne har eierskapet til egne bilderettigheter, men at de også har en plikt til å medvirke i forbundets sponsoravtaler i en viss utstrekning. Utvalget mener at utøverne skal få mer forutsigbarhet.
Lovutvalget gir full støtte til advokat Klevens forslag på vegne av utøverne – og anbefaler skistyret å vedta dette.
«Utøversidens forslag, oversendt LPU på kopi første gang den 22. august og deretter direkte den 22. september, anses etter gjennomgang derimot å være i henhold til NIFs lov og LPUs uttalelse», skriver Ekker, som konkluderer med at «det foreslåtte anses å være tilstrekkelig og dekkende, slik at NSF nå kan vedta en landslagsavtale i henhold til idrettens regelverk».
Andreas Messelt Ekker er kjent med VGs omtale av brevet, men har ingen ytterligere kommentar. Lovutvalget skriver også i brevet at utøverne er løsningsorienterte for å få orden på konflikten før vinterens sesongstart.
Ekker og lovutvalget går også langt i å antyde misnøye med Skiforbundets prosess rundt konflikten.
«Avslutningsvis anser LPU det nødvendig å bemerke at denne saken med all sannsynlighet ikke ville oppstått dersom LPU hadde blitt konsultert i forkant av fremleggelsen av saken for Skistyret våren 2023. LPU tillater seg dermed å sette spørsmålstegn ved saksbehandlingen i saken, men dette kan man komme tilbake til etter at ny landslagsavtale er vedtatt og underskrevet», heter det i brevet.
Skistyret hadde sist uke styremøte, men utsatte behandlingen av spørsmålet rundt utøvernes markedsrettigheter.
Pål Kleven, utøvernes advokat, mener det er fastslått at markedsrettighetene tilhører utøverne.
– Utfordringene i denne saken er at NSF ved administrasjonen ikke har innrettet seg etter avgjørelsen fra sitt eget lovutvalg, og anbefalt at skistyret skal vedta en landslagsavtale som ikke er i tråd med lovutvalgets avgjørelse fra 2022. Nå har lovutvalget selv avgjort at landslagsavtalene som NSF ved administrasjonen har foreslått er i strid med lovutvalgets avgjørelse, sier Kleven til VG, og mener at «det ikke er noe poeng å ha slike lovutvalg» dersom ikke avgjørelsene følges.