Forrige uke var idrettsverdenen vitne til olympisk historie. Skateboard sto på OL-menyen for første gang. På hjemmebane tok japanerne Yuto Horigome (22) og Momiji Nishiya (13) gullmedaljene på herre- og kvinnesiden i street-øvelsen.
13 år gamle Nishiya skrev dobbelthistorie ved å også være den yngste olympiske mesteren fra Japan noensinne.
De to gullvinnerne er fra et land hvor mange ennå har en lunken holdning til skatekulturen, ifølge unge skatere i Japan. Selv om de har noen av de beste utøverne i verden. Onsdag morgen var Sakura Yosozumi best i park-øvelsen og økte japanernes gullfangst.
Med skatere innenfor topp ti på verdensrankingen i begge OL-øvelsene, er det håp blant skatemiljøet i Japan om at folk vil endre mening om sporten.
Blir jaget bort fra parker
I en park i Tokyo lærte olympisk mester Yuto Horigome (22) å skate. I denne parken er skating nå blitt forbudt. Dette er ett eksempel på Japans strenge holdning til rullebrett.
Etter at hjemmehåpet Horigome tok gull, håper tilhengerne av sporten at de nå får se en holdningsendring til skatere og skatekulturen, skriver det internasjonale mediebyrået AFP.
Japanske medier og politikere var i ekstase etter at den japanske skateren trakk det lengste strået i OL under street-finalen sist lørdag. Statsminister Yoshihide Suga uttalte til og med at Horigomes finaletriks «trollbandt verden».
Men unge skatere fra Tokyos vestlige forsteder skildrer en annen historie.
Til AFP forteller 19 år gamle Yuma Nagase, utenfor Komazawa Skate Park i Tokyo, at Japan er strenge med skaterne i byen.
– Her, utenfor parken, når vi samles for å ha det gøy og skate, kommer vaktene tilfeldig bort og klager fordi vi er for høylytte og ber oss om å stoppe, forteller Nagase.
Skateparken han står utenfor er stengt på grunn av koronaviruset. Nagase fortalte videre at det ikke er nok skateparker i Japan.
Gruppementalitet mot undergrunnskultur
Skateboards popularitet kan spores tilbake til 1950-tallets USA, hvor surfere på den amerikanske vestkysten begynte å feste hjul på treplanker for å «surfe» på land utenfor sommersesongen. Det blomstret på 60-tallet og siden har denne undergrunnskulturen og livsstilen raskt utviklet seg til å bli en konkurransesport og milliardindustri.
I Japan har skatetrenden brukt litt lengre tid på å etablere seg. Lenge ble skatere stemplet som rebeller av de eldre, mer konservative delene av det japanske samfunnet.
Forfatter Ina Strøm tror at innbyggere i landet stiller seg negative til skating fordi det er en trussel mot den ro og orden som kjennetegner Japan. Selv i millionbyen Tokyo er det veldig stille der folk bor, forteller hun. Hun har skrevet bøkene En japansk vår og Alt dette er Tokyo og reist til landet utallige ganger de siste 12 årene.
Gjennom alle sine besøk til «soloppgangens land» har hun observert og lært å kjenne den japanske kulturen svært godt.
Et inntrykk Strøm har da vi spør om hvorfor Japan har disse konservative holdningene til skateboard, er at det ikke står i stil med gruppementaliteten i landet.
– Skating er ikke veldig utbredt og gir kanskje, sikkert utdaterte, assosiasjoner til noe rebelsk og opprørsk, som ikke akkurat går hånd i hånd med den japanske gruppementaliteten og det ellers homogene og regelbundne samfunnet, skriver hun i en mail til Aftenposten.
Hun legger til at det mulig ligger fordommer til grunn knyttet til aktiviteten, fordi skateboardet fortsatt representerer motkultur og undergrunn. Strøm vil understreke at dette er hennes umiddelbare teorier, og ikke bombastiske påstander.
Blitt et globalt fenomen
Som eneste land i verden hadde Norge i mange år en lov som forbød skating. Salg og bruk ble forbudt fra 1978 til 1989. Det ble ansett som uforsvarlig å drive med, og forkjempere av loven mente det forårsaket en økning av alvorlige ulykker.
Paralleller til dagens diskusjon rundt EL-sparkesykler kan ikke unngås.
Forfatter Strøm tror sikkerhet settes høyt i Japan og at man derfor kan se noen av de samme holdningene til skateboard, som man hadde i Norge under forbudstiden og sammenligner det med de sprikende holdingene til sparkesykler vi har her i dag.
– Skating i gatene kan gjøre enkelte engstelige for kollisjoner og andre ulykker, litt på samme måte som vi ser med elsparkesyklene her i Norge, forteller Strøm.
Japans unge skatere håper at medaljene i OL skal snu folks oppfatning av skating i hjemlandet, og at parkene åpner mer opp.
– Mange steder er skateboarding ikke lov, fordi det visstnok er farlig. Jeg håper det kan åpnes mer opp, sier den 19 år gamle skateren Deo Suzuki til AFP.
Med skateboard i OL, har sporten, som i mange tiår hørte til Japans undergrunn, tatt et steg mot gjennombrudd i landet. Men når det kommer til allmenn anerkjennelse i Japan virker veien fortsatt lang å gå, ifølge skaterne selv.