– Jeg prøvde alt som var av hvile og øvelser for å forebygge, men det var ikke noe som funket for meg. Da dukket det opp kortisonsprøyte, forteller Viking-spiller Kristoffer Løkberg.

Da han var Ranheim-spiller i 2014 ble han langtidsskadet med såkalt «jumpers knee». Til slutt endte det med operasjon, men i en lang periode før den tid tok han flere kortisonsprøyter i kneet for å bli kampklar.

– Kortidseffekten av det vet vi jo, og det funker, men vi var ikke sikre på hvordan det ville bli etter hvert. Men det funket skikkelig bra etter den første gangen og dermed ble det veldig lettvint å bare kjøre på en gang til - da visste jeg at etter en rolig uke var jeg fin i en måned og jeg kunne kjøre på som om jeg ikke hadde vært skadet.

VG har nylig rettet søkelys mot hyppig bruk av smertestillende midler i idretten. Profiler som Gro Hammerseng-Edin og Kjetil Borch har blant annet fortalt sine historier.

Løkberg forteller i et intervju med VG at han etterpå angret på den hyppige kortisonbruken. Han omtalte først saken i Eurosport-podcasten «Spillerrådet».

– Det er først etter jeg har operert at jeg angrer på at jeg ikke gjorde det tidligere. Jeg fikk beskjed om at det ikke er noe man opererer og at det ikke var noen garanti for at det ville bli bra. Men vi kunne prøve. Jeg burde bare stått hardere ved det med en gang, for meg har det funket som bare juling og jeg har ikke kjent noe etter operasjonen. Den fjernet alt.

Han forteller videre at han ikke fikk noe informasjon om mulige bivirkninger.

– Man er i en boble hvor det betyr så mye å få spille og være med og bidra. Når det funker så bra for å kunne spille kamp og slippe og se på, blir man mest opptatt av effekten av det og man henger seg ikke så mye opp i hva som eventuelt kan skje senere.

– Knasket Voltaren jevnt og trutt

Løkberg avslører at bruken av smertestillende midler som Voltaren fortsatt er meget utbredt i fotballen, men at det stort sett tas i kontrollerte former.

– Jeg har ikke opplevd at kortison har blitt brukt så mye hverken før eller etter, men bedøvelsessprøyte for eksempel blir jo brukt. Både mot muskelsmerter, vonde tær og sånne ting. Det er også lett å få seg noe tabletter hvis det er noe som er vondt og du må ha bort i 90 minutter. Det er veldig mye som fikses med Voltaren og adrenalin fra det å faktisk spille en kamp.

– Reflekterer man rundt bruken av sånne piller?

– Nei, man gjør egentlig ikke det. For min egen del brukte jeg veldig mye Voltaren i perioden hvor jeg slet med kneet. I tillegg til kortisonen, knasket jeg Voltaren jevnt og trutt. I ettertid har jeg prøvd å unngå det så mye som mulig, svarer han og fortsetter:

– Jeg tenker at det kan jo ikke være bra og det skal ikke brukes for ofte. Personlig prøver jeg å unngå å bruke det i hverdagen, både Voltaren, Ibux og Paracet, fordi jeg vet at gjennom fotballen kan jeg havne i situasjoner der jeg må bruke det oftere. Om det er en hodepine eller feber får jeg bare komme meg gjennom det, for jeg vet at pillebruken kan det i visse perioder bli behov for for å kunne spille fotball.

– Den enkle utveien

– Hva kan man gjøre for å redusere bruken?

– Jeg sliter med å ha et svar på det, men det blir mer og bedre skadeforebyggende trening generelt opplever jeg. Både i hverdagen, offseason og preseason. Det er et bredere og dyktigere medisinsk personell som blir en del av hverdagen til å følge opp, passe på og behandle, sier han og legger til:

– Med tanke utviklingen av kompetansen er vi på rett vei rundt lagene tror jeg. Man er litt i forkant på skader og driver med belastningsstyring på en annen måte som gjør at man ikke kommer til det punktet hvor man må benytte seg av smertestillende. Man kommer nok aldri helt bort ifra det at det blir fryktelig lett om en viktig spiller har litt vondt på en fredag får en fridag på lørdag og pille på søndag. Da er man dugelig i 90 minutter. Det blir den enkle utveien ganske ofte.

Sett denne?

– Strekker grensene for hva kroppen kan tåle

Leder i idrettsmedisinsk etikkutvalg, Reidun Førde, forteller at det i idretten mangler undersøkelser på hvor mye smertestillende som brukes -men hun forteller at det er noe som jobbes med å kartlegge nå.

Hun er kritisk til at man ofte bruker smertestillende for å kunne konkurrere, i stedet for å hvile.

– Når du tar smertestillende og konkurrerer belaster du kroppen mer enn du skal og du strekker grensene for hva kroppen kan tåle. Smertene kommer jo som et varselsignal om at her er det noe galt og at du har gått over en grense. Hvis du fjerner den grensa med smertestillende, er det åpenbart at du spiller mot kroppen og ikke med den.