– Fra starten av pandemien, da «alle skulle løpe», er det nå færre som gjør det. Mange av dem som har deltatt i løp, har resignert, fordi det først nå er det løp som er i gang igjen. Men fortsatt er det mange avlysninger. Det skaper usikkerhet. Er det noen vits å melde seg på?
Det er Jack Waitz som har observert dette. Han er styremedlem i Oslo Maraton og har god kunnskap om trender.
– Det er en slags fatigue der ute, en mental tretthet. Det er vanskelig å sette seg mål, fordi det fortsatt er slik at mange arrangører trekker seg. Det gjelder i Norge og internasjonalt. Så sent som denne uken ble Moskva-maraton avlyst, sier Waitz.
Göteborgsvarvet, som skulle gått forrige helg, led samme skjebne. Verdens største halvmaratonløp ble avlyst to uker før det skulle blitt arrangert. Der er rekorden 40.000 løpere, men det endte med et 3 km langt løp for noen få uten publikum.
Frankfurt Maraton ble avlyst, Hamburg gikk med færre løpere, New York skal ha 33.000 deltagere senere i høst, mot normalt 53.000.
Forstår hvorfor
Waitz mener årsaken til resignasjonen er at pandemien har vart såpass lenge, og derfor har folk mistet piffen. De som elsker å være med i løp, ikke minst mosjonistene, vet ikke lenger hva de skal trene mot og for.
– Når pandemien strekker seg over så lang tid som nå, får det innvirkning.
Det er arrangørklubben Vidars egen Runa Skrove Falch enig i. Hun ble norgesmester på halvmaraton med tiden 1.14,42 foran Sigrun Gjølberg fra Rygge (1.15,56) og Maren Lie fra Aurskog-Høland (1.17,24).
– Det er absolutt en resignasjon i «markedet». Det er litt antiklimaks for dem som har forberedt seg lenge og gledet seg til å starte, og så får de kanskje ikke være med. Mange har vært avventende, noen satser og håper at det går. Ingen har tatt noe for gitt, sier hun.
Trønderen legger til at hennes tilnærming har vært å melde seg på rett før løpet, for ikke å bli skuffet.
Fikk godfølelsen
Som toppidrettsutøver og deltager på 10.000 meter så sent som under NM nylig, sliter ikke 31-åringen med treningslysten, selv om hun merker at noen venner og bekjente gjør det.
I NM måtte hun bryte og var skuffet. Hun er overbevist om at vaksinestikket ødela NM-formen, men hun kom seg igjen.
– Denne gangen fløt alt, ler Falch, etter at hun kom inn på blå løper mot kameraer og mikrofoner.
Astrid Brathaug Sørset fra Tyrving var første kvinne over mål på 10 km (34,56.)
– På grunn av korona er ting blitt avlyst i siste liten. Det har skapt styr for mange, sier hun.
Senay Fissehatsion fra Ullensaker/Kisa, som gikk til topps i herreklassen på «10 for Grete», gjorde unna distansen på tiden 29.44.
Sterkt herrefelt
Normalt sett ville det ha vært 20.000 små og store løpere som hadde tatt seg frem i hovedstadens gater denne lørdagen. Det var umulig denne gangen, da fase fire i gjenåpningen av samfunnet ikke er gjennomført foreløpig.
Men gode løpere var på plass, som OL-deltager Sondre Nordstad Moen. Han løp alene i tet, ble heiet frem av tilskuere langs løypa og kom inn til NM-tittel i halvmaraton på 1.02,43. 10 km hadde han unnagjort på 29,56. Etterpå mente han at tiden nesten var bedre enn formen.
Forfølgerne Marius Vedvik fra Gular (1.04, 27) og Frew Zenebe Brkineh fra Sandnes på bronseplass (1.06,25.) måtte bare konstatere at Moen ble en umulius.
Håper på fullt trøkk neste år
Oslos ordfører Marianne Borgen mener at byen våknet til liv når løperne endelig var tilbake i gatene igjen. Det ble avlysning i fjor. I 40-årsjubileet var det god stemning likevel, en fest i miniformat. Jack Waitz er ikke i tvil om at dette blir starten på noe større.
– Neste år er vi tilbake igjen med fullt trøkk. Når vi først kommer ordentlig i gang, vil det bli en voldsom oppblomstring. Det er bare å gå i gang med treningen.
Det samme sa Ingvill Måkestad Bovim, som var med på 10 km. Den tidligere mellomdistanseløperen er ikke skremt av lange løp. 40-åringen pønsker på maraton neste år.
– Nå var jeg hare og motivator for en tobarnsmamma. Vi kom inn på 40,02. Det var vi fornøyd med.