Fersk rapport: Slik skal ryttersporten få slutt på seksuelle overgrep

Lisensordning for trenere, krav til private aktører og full stopp for landslagsutøvere som benytter private trenere som er dømt for overgrep. Norsk rytterforbund tar grep etter flere mediesaker om seksuelle overgrep i hestesporten.

Illustrajonsfoto. Illustrajonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Vi har kommet frem til flere tiltak på de feltene vi har myndighet over. I tillegg må vi ta fatt på et omfattende informasjonsarbeid overfor de private aktørene i ryttersporten, sier rytterpresident Tore Sannum.

Rytterpresidenten har de siste månedene ledet et utvalg som Rytterforbundet satte ned for å se på hvordan sporten jobber med seksuelle overgrep.

Utvalget ble satt ned i desember i fjor, etter at VG skrev flere artikler om seksuelle overgrep i ryttermiljøet.

Blant annet fortalte kvinnene Stine og Emilie til VG hvordan de følte at Rytterforbundet sviktet dem etter at de ble utsatt for seksuelle overgrep av ridetreneren deres.

Nå er altså utvalgets rapport klar, og de anbefaler flere tiltak:

  • Inkludere temaet seksuell trakassering og overgrep i forbindelse med innføring av ordning med trenerlisens.
  • Nekte landslagsutøvere å benytte seg av private trenere som er dømt eller utestengt etter å ha begått overgrep.
  • Vurdere krav om å oppgi lisensiert trener ved påmelding til stevner.
  • Innføre en «Trygg ryttersport for alle»-lisensiering, der private aktører må godta et sett med kjøreregler for å kunne smykke stalldøren sin med denne logoen.
  • Gå i dialog med Norges idrettsforbund om flere punkter som gjelder for all norsk idrett, og som krever videre utredning.

Les hele den 28 sider lange rapporten til Norges rytterforbund her.

– Dette er tredelt: Det ene er den organiserte idretten, som vi har myndighet over. Deretter er det de private aktørene i sporten vår, og til slutt handler det om hva vi må ta videre med NIF, siden det berører all norsk idrett, sier Sannum.

– Har dere hatt en ukultur i hestesporten?

– Mange av disse historiene går mange år tilbake i tid. Det kan tyde på at det har vært en ukultur der. Men jeg mener bestemt at vi ikke har en ukultur i dag, sier rytterpresidenten.

- VGs oversikt over overgrep i idretten siden 2005 viser at hestesporten er overrepresentert, det kan vel tyde på en ukultur?

– Vi må se på hvor mange varslingssaker vi får inn. Jeg kan ikke se at vi har fått inn noen varslinger eller rapporter den siste tiden som tilsier at vi har en ukultur, sier Sannum.

– VG har avdekket hvordan flere utestengte trenere engasjeres av private aktører innen idretten deres. Dette er vel også en del av hestesporten?

– Som sagt, vi har ikke hatt noen saker til behandling i rytterforbundet de siste to-tre-årene, sier Sannum.

– Hva konkret kan dere gjøre med de private aktørene, som ikke sorterer under idrettens regelverk?

– Vi må gå i gang med et omfattende informasjonsarbeid. Og så lanserer vi begrepet «Trygg ryttersport for alle». Vi ser for oss at private aktører må gjennom et kurs og skrive under på at de vil bli en del av «Trygg ryttersport». For å kunne bruke logoen på stalldøra si, må de ha på plass varslingsrutiner og en del andre sjekkpunkter. Når private kan kreve politiattest, så må også det på plass. Vi kan ikke pålegge dem det, men vi kan oppfordre til dette, sier Tore Sannum.

VG har kunnet dokumentere at det er over 200 ofre i overgrepssaker i idretten der det er felt dom siden 2005. Se alle sakene her:

PS: Norges rytterforbund holder digitalt forbundsting 11. april. Tiltakene som nå skisseres krever ikke behandling på dette forbundstinget, ifølge Tore Sannum.