Endelig var tribunebrølet tilbake på Ullevaal. Jubelen etter Erling Braut Haalands scoring mot Nederland fikk adrenalinet til å skylle gjennom kroppen.
Nede ved trenerbenken greide ikke Ståle Solbakken unnslippe tanken om hva som kunne vært.
– Det kunne vært fantastisk. Det kunne vært surrealistisk her i dag, sa han etter kampen.
Kunne vært.
Norges Fotballforbund fikk avvist ønsket om å fylle tribunen med 21.000 tilskuere. Heller ikke 13.400 tilskuere var greit. Til slutt fikk 7000 slippe til.
Solbakken var tydelig opprørt. Det er «altfor lite fokus» på ulempene Norge får sammenlignet med konkurrentene, tordnet han.
Oppleves respektløst
Frustrasjonen har nådd kokepunktet. Det handler ikke om denne ene avgjørelsen, men om behandlingen norsk idrett har fått gjennom pandemien.
Noen ganger har restriksjonene vært enkle å forstå. Andre ganger er de gått for langt, som med den langvarige stengingen av breddefotballen.
Kritikken som kanskje treffer best, er den manglende forståelsen fotballen er blitt møtt med av myndighetene. En behandling som oppleves som respektløs, provoserer.
Det illustreres av at beslutningen om å øke taket for antall deltagere på arrangementer til 10.000 kommer dagen etter en av Norges viktigste landskamper på lenge.
Er det større smittevernfaglig grunn til at 10.000 kan slippes inn torsdag enn det var onsdag? Neppe. Hvorfor blir det da sånn?
Forklaringen er nok så enkel som at hverken regjeringen eller helsemyndighetene synes landskamper i fotball er spesielt viktig. Det er langt nede på prioriteringslisten i saksbehandlingen.
Det har også vært irritasjon fra myndighetshold over høye rop fra fotballen tidligere i pandemien.
Bommer på mål
Ikke alle avslutningene fra Solbakken treffer mål.
– Vi får ikke gjort noe med det annet enn å stemme ved stortingsvalget, sa han sent onsdag kveld.
Men det er ikke helsemyndighetene som stiller til valg. Regjeringens begrensende beslutninger bygger på deres råd.
Det er Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som har anbefalt hvor mange deltagere som kan slippes inn i denne fasen, og det er de to etatene som har anbefalt at gjenåpningen skal utsettes.
5. august skrev Helsedirektoratet til regjeringen at begrensninger på antall «er særlig egnet til å forebygge massesmittehendelser». De viste til «en veldig smitteøkning» i England etter gjennomføringen av fotball-EM.
Regjeringen kan naturligvis overstyre slike anbefalinger, slik de har gjort flere ganger i løpet av pandemien.
Akkurat her kunne en annen regjeringen spilt en rolle. Foruten diskusjoner om grenseregler har det imidlertid vært lite politisk debatt om koronatiltakene det siste året.
Trolig ville også en annen regjering vært varsomme med å åpne for mye.
Spillereglene er endret
Nå øker smitten i samfunnet kraftig. Den er særlig høy i Oslo. Og den er særlig høy blant barn, ungdommer og unge voksne. Gruppen representerer gjerne en betydelig andel av tilskuerne på en landskamp.
Likevel er det grunn til å mene at myndighetene har vært i overkant forsiktige. De kunne vært mer fleksible i møte med et fotballforbund som hadde både forutsetninger og planer for å ta en rekke smittevernhensyn.
Det er naturlig at myndighetene ønsker færrest mulig unntak. Forskjellsbehandling og kaos kan svekke kampen mot pandemien.
Samtidig er en viktig landskamp i fotball på Ullevaal en så spesiell hendelse at en åpning for flere tilskuere ikke nødvendigvis ville ført til skrik fra mange aktører.
Vaksinasjonen av befolkningen skrider frem. Det endrer spillereglene. Flere smittede betyr ikke lenger mange sykehusinnlagte. FHI ser «ingen overhengende fare for overbelastning av sykehusene».
De mener det fortsatt er viktig å bevare kontrollen i noen uker fremover. Økt smitte legger kraftig press på kommunenes smittejegere. Bryter det leddet sammen, forsvinner kontrollen.
FHI skriver imidlertid denne uken at erfaringen med større arrangementer med koronasertifikat og tilviste plasser «er at det skjer ingen eller lite smittespredning».
Hvis idretten ble tatt mer på alvor, kunne den vurderingen kommet i god tid før Nederland-kampen.