Verdens største idrettsbegivenhet er godt i gang. Noen hater at idretten tar mye plass i mediene i disse ukene. De er allerede vel forsynt etter EM i fotball.
Rettighetshaver Discovery kunne imidlertid knapt vente med å forløse «barnet». Prosjektleder Frode Martnes sier det slik:
– Det har vært en lang graviditet, fordi OL ble utsatt i ett år.
Men det som har skjedd siden forrige sommer-OL i Rio i 2016, er mye. Den gangen ble det kun fire bronsemedaljer og Norge endte på 74. plass blant verdens over 200 OL-nasjoner. Nå har Olympiatoppen større ambisjoner enn som så. Målet er åtte medaljer.
Medaljehåpene er mange i en rekke idretter som friidrett, håndball, roing, triatlon, skyting og sandvolleyball, bare for å nevne noen få. Det er flere utøvere som har ambisjoner i den norske troppen som teller 94 deltagere.
Kristian Blummenfelt har allerede innfridd. Han ble olympisk mester i triatlon mandag.
Pangstart
23. juli gikk startskuddet for verdens største sportsarrangement. 19 dager, 50 ulike disipliner, 11.000 utøvere, 206 deltagerland, 40 arenaer. Ingen tilskuere.
Allerede på dag én var nordmenn i aksjon, på dag to krydde det av øvelser der nordmenn var med. og i fortsettelsen gjelder det «ikke å sove bort sumarnatta», for direktesendingene starter ved midnatt og går frem til klokken 16.
Skjønt mange av de store øvelsene, sett med norske øyne, går tidlig på morgenen eller på dagtid, som håndball og friidrett.
I håndball blir det kamper hver dag, siden Norge har med både et kvinne- og et herrelag for første gang i OL-historien. Friidrett og håndball er blant idrettene som prioriteres høyt på kanalen TV Norge. De øvrige øvelsene går på Eurosport Norge og Eurosport 1. Alt vil bli strømmet direkte på Discovery+.
Tidsforskjellen til Japan er syv timer, men den som ikke orker å være på hele tiden, kan ta med oppsummeringer på ettermiddagen eller kveldssendinger med gjester i studio hjemme. Rettighetshaveren har, på grunn av pandemien, valgt å ha alle sine programledere, kommentatorer og eksperter på hjemmebane. Fire team i Tokyo skal lage intervjuer og reportasjer.
Vertskap i TV-ruten
Flere par loser TV-seerne gjennom ulike bolker i løpet av døgnet: Anne Sturød og Carsten Skjelbreid tar seg av OL-sendingene på dagtid. Susanne Jørstad Wergeland og Tom Stiansen er verter på ettermiddagen. Henrik Elvestad og Anne Rimmen avslutter med sitt kveldsshow fra 21.30 til 23.00.
Elvestad er nykommer i akkurat dette gamet som programleder, men svært erfaren i TV-ruten, sportsinteressert og en mann som har prøvd ut flere av idrettene i en egen serie. På Årungen fikk han ro mot en dobbeltfirer der Olaf Tufte var sjef, mens han selv satt sammen med de øvrige tre i båten som deltar i Tokyo. Komikeren fikk følelsen av nedtur etter først å ha testet romaskin, som gikk greit. Det å ta plass i en robåt var noe helt annet.
– Jeg ble satt til stroke (den som styrer), som er en vanskelig posisjon å ha. Jeg hadde altfor høy takt, sier Elvestad.
Han fikk ikke ordentlig dreis på å få årebladene ned i vannet på den riktige måten. Da ble det «fisk» som det heter, når åren ikke går sømløst ned i vannet, men spruter.
Se programguiden for hele OL her!
– Jeg fikk mye livsvisdom av Tufte, men også mye pes og beskjed om at jeg var i dårlig form, legger 47-åringen til.
I kveldssendingen på halvannen time vil utøverne bli intervjuet via link fra Tokyo. Deres familie, venner og andre støttespillere kommer kanskje til å felle noen tårer i studio i Norge. På grunn av pandemien, som gjør at de ikke kan reise til Japan, er det lettere å få dem som gjester.
Ønsker en dark horse
Prosjektleder Frode Martnes har vært på befaring i Tokyo og er sterk i troen på at mange norske utøvere vil lykkes der, selv om han er klar over at skillet mellom medalje og en plass langt ned på resultatlisten, kan være marginalt.
Det han kan love, er følgende: Alt vil bli sendt av nordmenn i aksjon. Noe på direkte TV, eller på strømmetjenesten. Ingen skal gå glipp av noe som helst. Det blir over 20 timer sport hvert døgn.
– Hvem har du mest troen på av de norske?
– Jeg ønsker meg en «dark horse» – en utøver som er litt bak radaren og som lykkes. Jeg ønsker meg et Piasecki-opplevelse, sier Martnes.
Han tenker på Bartosz Piasecki som fektet seg til OL-finalen i London i 2012. Og som fikk Norge til å stoppe opp i noen minutter.
Kan bli overveldende
Nordmenn elsker idrett og OL er den største samlingen av idrettsstjerner i verden. Mange vil følge konkurransene tett. Vil de få problemer når en slik altoppslukende begivenhet er over?
– Det kan bli en tomhet for de der hjemme når OL er over, men det er som livet generelt. Det gjelder å løfte hodet og se litt lenger fremover, sier Anne Marte Pensgaard.
Hun er professor i idrettspsykolog og arbeider ved Norges idrettshøgskole. I tillegg er hun tilknyttet Olympiatoppen og er i OL med skytterne (rifle)
– Det er noe med å glede seg til det som kommer senere, som Paralympics, mesterskap for kvinner og menn i håndball og ikke minst vinter-OL i starten på 2022.
– Og selvsagt en rekke andre mesterskap i mange idretter. Det er mye spennende i horisonten.