Sommer-OL vil denne gangen ikke bare bli husket for idrettshistorien som ble skrevet, men også for søkelyset som ble rettet mot idrettsutøveres mentale helse, og hvordan takle både oppturer og nedturer.
Kanskje kjenner man også på mer press om favorittstempelet er skrevet i pannen din, og fallhøyden vil føles større. Under OL åpnet turnstjernen Simone Biles seg opp om sine mentale påkjenninger ved det å være idrettsstjerne. Det ble snakket om hvordan mennesket har kommet i skyggen av utøveren.
En av Norges største idrettsprofiler og forbilde for mange er Johannes Høsflot Klæbo. Han har ikke opplevd de samme store problemene som Biles, men må stadig jobbe mentalt for å være best mulig. Han sier til Aftenposten at det er frykten for å ikke prestere som noen ganger kan være det største problemet.
– Skal du prestere godt, må du også ha det godt. Jeg har jo en kropp som må fungere fysisk, men jeg er også nødt til å ha et hode som fungerer for å lykkes, sier han.
Snur det rundt
De norske langrennsutøverne har for lengst begynt å tenke på OL-sesongen. For Klæbo, som fikk en noe dramatisk avslutning på VM i februar, har det vært viktig å kunne reise seg fra en slik nedtur.
– Det gjelder å kunne se fremover mot nye muligheter, ifølge gullgrossisten selv.
Femmila i Oberstdorf endte med diskvalifikasjon. Tidligere i mesterskapet hadde han hanket inn tre gull. I det siste, og antatt tøffeste rennet, ble det kaotisk mot russiske Aleksandr Bolsjunov på oppløpet. Klæbo tok yttersvingen og la seg utenfor det ytterste sporet. Bolsjunov lå allerede i det ytterste sporet og derfor ble det trangt. Russerens stav brakk og han mistet farten. Nordmannen kom først over målstreken, med Emil Iversen hakk i hæl. Juryen bestemte at Klæbo måtte diskes for valgene han tok på oppløpet.
Det resulterte i at sølvet gikk til Bolsjunov og gullmedaljen gikk til Emil Iversen. Noe Klæbo selvfølgelig unte lagkameraten, men hans eget resultat er noe han sent vil glemme.
– Det var jo som å få et slag i trynet. Men det er egentlig så enkelt som å si at det ikke er vits i å bruke tid og energi på ting jeg ikke får gjort noe med, forteller Klæbo.
Klæbo innrømmer at han selv ikke sitter på en fasit, men for han ble nedturen en mulighet til å motivere seg for revansje. Så hjelper det også å få ting litt på avstand.
– Man må prøve å reise seg fra det. Og det høres kanskje sykt ut, men snu det til noe positivt. Det kan gjøre deg sulten på å prestere bedre neste gang, legger han til.
Åpenhet i laget
Arild Monsen er trener på sprintlandslaget, der Klæbo hører til. Han forteller om en «åpen dør»-mentalitet mellom utøverne og han som trener. Så tett som de er på hverandre gjennom en sesong, er det viktig å vite hvordan utøverne har det på privaten, for at ting også skal fungere bra på «jobb».
– Jeg kan ikke si at jeg har mange eksempler i laget på folk som ligger langt nede og trenger hjelp. Det er nok fordi man har vært tidlig ute med å ta tak i det, ved å skape en relasjon og jobbe forebyggende. Det er så klart opp til hver enkelt utøver hvor mye de vil åpne seg, forteller Monsen.
Personlig er han veldig opptatt av å bli godt kjent med utøverne, med jevnlige samtaler om både trening og privatliv.
– Jeg vet hvor viktig det er, at skal du lykkes i jobben og gå fort på ski, så må livet også være i vater.
Når det stritter imot for enkelte, har de et godt samarbeid med Olympiatoppen og Skiforbundet. Det skal hjelpe utøverne gjennom de mentale utfordringene på en profesjonell måte.
– Fokuset ligger på det å kunne bruke laget og hverandre. Det syntes jeg vi er blitt flinke på, sier sprinttreneren.
– Det skal være lov å være forbanna
Når det kommer til konkurranser, er realiteten at ikke alle kan lykkes på samme dag. Monsen og utøverne jobber derfor med forventningene i forkant av slike situasjoner.
Enkelte ganger kan nedturene likevel være vanskelige å komme over. Det gjelder å ha riktige verktøy for å takle det, mener treneren.
– Glede er lett å behandle. Da trenger du ikke være god til å svømme, for da flyter du med elven. Men de dagene man treffer på nedturer og svømmer motstrøms, er når du trenger svømmeferdighetene.
Monsen er klar i talen på hvordan nedturene i konkurranser skal håndteres, for at laget skal fungere bra.
– En regel i laget er at det skal være lov å være forbanna. Kanskje tar man seg en tur i løypa for å riste av seg skuffelsen. Men på kvelden, under middag med laget, kan du ikke sitte å surmule. Tar du ikke ordentlig tak i det med utøveren, kan det etter hvert bli et problem og en verkebyll for laget.
Femmila hører fortiden til
Klæbos taktikk for å takle «å svømme motstrøms», står i stil med det hans egen trener forklarer. Det å dvele på det man ikke får gjort noe med, er ikke noe vits, mener sprinteksperten selv. Anken som gjaldt diskvalifikasjonen etter femmila i Oberstdorf la han også fra seg.
– Da er det veldig lite man kan få gjort med det, annet enn at jeg må riste det av meg og forsøke å komme meg videre.
Og heldigvis er ikke Klæbo mett på gullmedaljer. Nye muligheter kommer. Det er det som står i hodet på spurtkongen i opptreningen mot OL i februar 2022.
– Jeg skal gjøre alt jeg kan for å bruke tiden min på det jeg kan bli bedre på. Enkelte ganger er man bare nødt til å akseptere at ting ikke går din vei. Det føler jeg at jeg er blitt litt tvunget til å gjøre. Jeg tar det vel som læring, mer enn noe annet.