England-Kroatia 1–0
WEMBLEY: Målscorer Raheem Sterling bøyde se fremover, pekte mot høyre øre og signaliserte til intervjueren at det var umulig å høre spørsmålet.
Lagkameratene var ute på æresrunde, sendte forsiktige kyss til venner og bekjente. De klappet og takket hver og en som hadde møtt opp på deres egen åpningsfest.
«Football’s coming home» vant kampen om oppmerksomheten etter 1–0-seieren over Kroatia, både fra høyttaleranlegget og de syngende supporterne.
Sterling lente seg nærmere og nærmere, så oppfattet han spørsmålet.
– Om jeg har gjort meg fortjent til å spille? Hmm ... Jeg prøver.
Det var skepsis til at formsvake Sterling skulle starte. Men han avgjorde kampen og sørget for noe som minner om EM-feber i England.
– Jeg har alltid sagt til meg selv: Ettersom jeg er oppvokst noen minutter nede i gaten her, måtte jeg score dersom jeg fikk sjansen til å bli med. Det var en sterk følelse å gjøre akkurat det.
Svarte Sterling. Han ga tommel opp til en på tribunen, så et lite nikk til reporteren på indre bane, før han stakk i garderoben.
Folket tvilte på 26-åringen. Nå er han bildet på EM-optimismen.
Aldri mektigere enn nå
Det var fint å se alle på Wembley reise seg og ønske Christian Eriksen god bedring.
Det var fint å høre applausen overdøve de få idiotene som buet under knelingen før kampstart.
Det var også fint da God Save the Queen runget over praktanlegget, aldri har vel den britiske nasjonalsangen føltes mektigere enn akkurat nå.
Det er mulig det var lengselen etter stappfulle tribuner og normalt liv som spilte oss et puss, men det opplevdes som langt flere enn 22.500 på Wembley.
Det var altså opptakten til et engelsk lag som jaget sine kroatiske motstandere med kraft, tæl, trøkk og fart.
England gikk rett i strupen på Kroatia. Det var spill mot ett mål, som vi gjorde på løkka i gamle dager.
Kalvin Phillips var lysende i den sentrale midtbanerollen, fotrappe Phil Foden herjet innledningsvis på høyrekanten.
Philips volleyavslutning hadde fortjent en bedre skjebne.
Foden curlet ballen i stolpen.
Nesten. Nesten. Nesten.
Engelsk adrenalin
Med én gang Kroatia mistet ballen, jaget vertskapet fremover. Det var engelsk adrenalin mot kroatisk sirup. England lignet på et potensielt mesterlag (det har vi sagt tidligere også ...). Men det var en krevende øvelse i solstek og 27 grader midt på dagen.
De kunne ikke makte det kjøret lenge. Kreftene ville en gang ta slutt.
Kroatia måtte få kontroll på ballen. Og da England hadde løpt fra seg iveren før halvtimen var spilt, lignet kroatene litt mer på den utgaven som slo England i VM-semifinalen for tre år siden.
Lille, gamle, gode Luka Modric (35) begynte å styre midtbanen, hjemmelaget i hvite trøyer så slitne ut. Litt satt på spissen: De minnet mer om saltstøtter enn fotballspillere.
Første omgang ebbet ut i ingenting. «Nil-nil», og England kunne spørre seg selv hvorfor de ikke grep sjansen da de hadde momentum tidlig i kampen.
Alle mann til pumpene
Landslagssjef Gareth Southgate sendte tre mann i oppvarming tidlig i annen omgang, alle med offensiv slagkraft.
På pressetribunen ble det antydet at Sterling var en opplagt kandidat til å bli byttet ut.
Men etter noen seige åpningsminutter av andre omgang, eksploderte Three Lions og Wembley.
Leeds-åpenbaringen Kalvin Phillips avanserte, dro seg innover i banen og tredde ballen gjennom til Sterling, som sendte England i ledelsen.
England One. Croatia Nil.
Da våknet Wembley igjen. Det var alle mann til pumpene på tribunen. Wow!
Landslagssjef Southgate knyttet nevene og skrek ut sin glede. I timen før kampstart stilte engelske journalister i presserommet tvil rundt nevnte Philips og Sterling i startoppstillingen.
Vel, Southgate kan nok dette best. Det var Philips og Sterling som vant kampen for England.
Kroatia hadde ikke noe å slå tilbake med. England hadde full kontroll og vant sin EM-åpning fortjent.
Kroatia fikk ikke til noe
Nå gjelder det å holde momentum. For allerede fredag kveld venter nabo Skottland på Wembley.
Med seier der er avansementet sikret. Og kanskje, kanskje, kanskje kan denne EM-festen ende med at England er tilbake her under finalen søndag 11. juli.
Det er i hvert fall ingenting å si på potensialet for det unge England-laget, for Kroatia er normalt ingen lett nøtt å knekke. Men England var en god del bedre, de tillot ikke kroatene mye foran eget mål.
Southgate, for anledningen uten sin karakteristiske vest, pustet lettet ut da han trakk seg tilbake i garderoben.
Spillerne virket lettet da de satte seg i bussen på vei til sin base. Og supporterne plystret da de ruslet ned Wembley Way i retning undergrunnsbanen.
Også vi reportere var glade. Det var godt å kjenne på noe som minnet om en normal fotballkamp med normal atmosfære igjen.
Felles for oss alle da vi forlot Wembley, var meldingen som dukket opp overalt hvor du snudde deg:
STAY SAFE!
Det er tross alt fortsatt det aller, aller viktigste. Også viktigere enn om England vinner EM.