– Gullet er litt trøndersk. Jeg må få lov til å si det. Det er mange trøndere som har satt sitt preg på dette Vipers-laget. Selv har jeg vært med på å bygge opp dette siden jeg signerte for seks år siden. Jeg har vært her lenger enn jeg var i Byåsen, sier Marta Tomac.

– Dette er også en fjær i hatten til trøndersk håndball. Med Emilie (Hegh Arntzen) er vi jo 5,5 trøndere på laget, sier Hanna Yttereng.

Malin Aune, Andrea Austmo Pedersen og Silje Waade er de tre andre trønderne på laget.

De rakk en skikkelig fest i Budapest etter seieren over franske Brest i Champions League-finalen søndag. Og noen timer sammen dagen derpå.

– Det føles veldig stort. For å være ærlig, så tror jeg ikke vi helt har forstått hvor stort det er. I en slik sesong er det egentlig mot alle odds. Vi har nesten ikke spilt hjemlige kamper, og reist Europa rundt. Det er egentlig ganske sykt at vi klarte det til slutt, sier Marta Tomac.

– Dette bildet oppsummerer Hanna fint, flirer Marta Tomac. Foto: Privat

Delt karantene

Så bar det rett i karantene ved ankomst Kristiansand. Vipers-spillerne som er aktuelle for OL fikk lov til å dra rett hjem, mens resten måtte tilbringe noen dager på karantenehotell. Tomac kunne dermed dra hjem, mens Yttereng havnet på hotell til torsdag.

– Det var ingen overraskelse at jeg havnet på hotell blant dem som ikke er OL-aktuelle. Jeg har noen landskamper fra mine yngre dager, men jeg bruker ikke energi på det nå. Jeg kan alltids ha en drøm om landslaget, men jeg er ikke skuffet. Sjansen er liten. Så realistisk må man være, sier 30-åringen.

Både Tomac og Yttereng har kontrakt med Vipers i to sesonger til.

– Jeg har vært her i tre år og trives. Vipers er en klubb med riktig utvikling de siste årene, og et er artig å være her og få oppleve det. Det er kun et fåtall spillere som vinner Champions League i løpet av karrieren. Tanken om å gi seg har vært der flere ganger, og i den alderen jeg er i er det mye greier hele tiden. Med kroppen altså. Men nå henger kroppen sammen, og planen er å fortsette, sier Yttereng.

Må bygge nytt

Neste sesong må Vipers bygge et nytt lag, for seks av spillere fra gull-laget forsvinner. Laget må klare seg uten profiler som Henny Reistad, Malin Aune, Emilie Hegh Arntzen bytter klubb, mens Linn Jørum Sulland og June Andenæs legger opp.

– De mange utskiftningene gjør det litt usikkert foran neste sesong. Det blir uansett tøft å gjenskape dette. Det ville det vært uten endringer på laget også. Vi må starte litt fra scratch neste år. Med nye spillere inn må vi belage oss på hard jobbing for å skape en ny identitet med nytt spill, sier Marta Tomac.

– Vi mister gode spillere som vil bli savnet. Men vi går ikke for å bli noe dårligere. Det er gode spillere som kommer inn også, sier Hanna Yttereng.

Blant annet får strekspilleren inn en ny kruttsterk konkurrent i kroatiske Ana Debelic. Sammen med Heidi Løke har Vipers sannsynligvis et av de aller beste strek-teamene i verden. I tillegg er den svenske superstjernen Isabelle Gulldén klar for klubben.

«When you wake up as a champion» Foto: Privat

Mangler OL-gullet

Etter ytterligere en uke med karantene i Kristiansand, reiser Hanna Yttereng på ferie hjem til Trondheim. Der venter kjæresten og byen som hun skal bosette seg i. Når karrieren er over – eller:

– Det er ingen fjern tanke for meg å spille noen sesonger for Byåsen på tampen av karrieren. Vi er flere trøndere i eksil som har snakket om det. Det er noe som ikke er helt fjernt for oss, sier hun.

Marta Tomac avviser heller ikke at hun kan komme til å spille for Byåsen før hun er ferdig med håndballen.

– Søsteren min Teodora spiller jo der, og spør meg innimellom om Byåsen. Hanna og jeg er mye sammen, og vi vet begge to at vi skal hjem en dag. Om det blir som håndballspiller eller ikke får vi nå se. Jeg utelukker ikke å en dag spille for Byåsen, men jeg kommer aldri til å gidde å spille håndball uten mulighet for å vinne noe, sier hun.

Tomac håper også å rekke noen dager hjemme i Trondheim.

– Planen er å dra hjem en tur før jeg skal på samling. Få sett familie og litt sånn. Så blir det ikke Kroatia i år – for første gang på 30 år. Det blir veldig rart. Men slik er det.

Som OL-aktuell venter det hektiske og viktige uker for bakspilleren.

– Det er bare 14 spillere som får bli med til OL, og mine sjanser avhenger helt av hva trenerne trenger. Det blir spennende å se. Det er det eneste gullet jeg mangler. Jeg har to EM-gull og et VM-gull, pluss seieren i Champions League. Det hadde ikke vært feil å prøve på et OL-gull også, sier hun.