Han pisket spillerne sine frem. Gestikulerte som han alltid pleide langs sidelinjen. Ristet oppgitt på hodet da Joshua King utlignet på straffe. Og jublet hemningsløst da Sergio Ramos tok «en Panenka» og avgjorde for Spania mot Norge på Mestalla.
Alt virket tilsynelatende normalt da Luis Enrique 23. mars 2019 ledet sitt spanske landslag i den første kvalifiseringskampen til sommerens fotball-EM.
Nærbildene på TV viste en spansk landslagssjef som smilte, men en kunne også se at bekymringsrynkene lå over pannen.
For plutselig forsvant Luis Enrique. Landslagssjefen møtte aldri opp til Malta-kampen tre dager senere. Spillerne fikk ikke se sin egen sjef på over et halvt år.
Det spanske fotballforbundet forklarte forsvinningsnummeret med en «prekær familiesituasjon».
Spansk jakt på revansj
To år og fire måneder etter at de slo Norge 2–1 i den første EM-kvalifiseringskampen, er Luis Enrique og Spania klare for semifinale i sommerens fotballfest.
Spania jakter revansj etter to svake VM og et begredelig EM. Spanjolene har ikke prestert i mesterskap siden de jublende mottok EM-pokalen etter 4–0-seieren over Italia i finalen på Olympiastadion i Kiev i juli 2012.
Landslagssjef Luis Enrique vil naturligvis også revansjere tidligere mesterskapsfadeser.
Men 51-åringen har i tillegg et høyst personlig ærend når han leder sitt Spania på Wembley.
Han vil vinne for sin døde datter Xanita, som ble alvorlig syk da kvalifiseringen til dette mesterskapet startet.
Datteren døde etter kreftsykdom
Enrique tok selv permisjon fra jobben som landslagssjef for å være sammen med sin kreftsyke datter. I fem intense måneder kjempet niåringen mot osteosarkom, som ifølge Store Norske Leksikon er den hyppigste formen for primær benkreft
«Vi vil savne deg inderlig, men vi vil minnes deg hver dag resten av våre liv i håp om at vi møtes igjen i fremtiden. Du vil være stjernen som leder familien vår. Hvil Xanita», skrev en følelsesladet Luis Enrique da datteren døde mot slutten av august 2019.
Samtidig hadde Spania festet grepet om EM-kvalifiseringsgruppe E, ledet av Luis Enriques nære venn Roberto Moreno.
Moreno var Enriques assistent på landslaget, og før det i Barcelona, Celta Vigo og Roma.
Assistenten hevdet tidlig i september i intervjuer at han ikke ville stå i veien for Enrique dersom han ville ha tilbake jobben som landslagssjef.
Men noe skjedde på veien. Moreno ledet Spania til gruppeseier, men ble brått sparket ut av landslaget.
Det ble antydet at Moreno ikke lenger ville være vikar for Enrique, men at han ønsket seg jobben selv på permanent basis.
Venner ble uvenner
Enrique og Moreno hadde vært så godt som bestevenner siden de ledet Barcelonas B-lag sammen i 2008. Det vennskapet ble revet i fillebiter.
Dagens spanske landslagssjef sa rett ut at han følte seg sveket av Moreno.
– Jeg er den eneste grunnen til at Moreno ikke lenger er i staben. Konflikten mellom oss stammer fra et møte vi hadde 12. september i mitt hjem. Vi hadde et møte på 30 minutter, og jeg innså at han ønsket å lede laget i EM-sluttspillet og først deretter gå tilbake til rollen som min assistent, sa Enrique da han møtte mediene for første gang etter sin gjeninntreden på landslaget.
– Jeg forstår at han ville gripe det som var hans livs sjanse. Men han var illojal mot meg, og jeg vil ikke ha en slik person i min stab, sa Enrique.
– Jeg har ren samvittighet. Jeg har alltid vært mann for mitt ord, og jeg har sagt at jeg ikke ville stå i veien for Luis Enrique dersom han ville tilbake til jobben, svarte Moreno.
Den tøffe veien mot målet
Nå er Luis Enrique klar for EM-semifinale med et lag som Moreno ledet mesterlig gjennom kvalifiseringen.
De er mange veier mot målet. Noen har det lettere enn andre, noen har det litt vanskeligere, men Luis Enrique har opplevd en svært tøff vei til Wembley.
Livet har truffet den tidligere Real Madrid- og Barcelona-spilleren hardt.
Men selv med den enorme smerten Enrique har kjent på, har han alltid forsøkt å fremstå positiv utad.
Hver dag forsøker 51-åringen å leve etter sitt motto: «Vær mer tapper enn du noen gang har vært».
Det kan være at han sa det til sine spanske spillere før straffesparkkonkurransen mot Sveits i den dramatiske kvartfinalen fredag.
Spania kjørte over Sveits ekstraomgangene, uten å få mål.
Sveitserne hadde det psykologiske overtaket før straffesparkkonkurransen, det var jo det beste de kunne få ut av kampen slik den skred frem.
Men Spania vant på straffer og Luis Enrique var den som smilte bredest på det grønne gresset i St. Petersburg.
Nå er han klar for semifinale på Wembley. Kanskje blir oppholdet i London forlenget med fem dager til EM-finalen.
Det er den Luis Enrique drømmer om å vinne. For seg selv. For spillerne. For Spania.
Men først og fremst for Xanita.