6. oktober 2014: Stolene i lokalet i Lillestrøm sto tomme. All oppmerksomheten i rommet var flyttet mot en reklamevegg. Der var Martin Ødegaard (15) omringet av et tosifret antall journalister. Lampene fra kameraene lyste opp ansiktet hans.

Slik var ungdomsskolelevens liv. Alle hadde en mening om hvor supertalentet burde spille. Verdens største fotballklubber lå langflate. Da han reiste rundt på klubbesøk, ble hver minste lille bevegelse grundig dekket. «Her tar Ødegaard Rodgers i hånden etter Liverpool-trening», var en av mange overskrifter.

Kamerateam ventende i familiens oppkjørsel. Klynger av journalister som fulgte ham rundt i spansk annendivisjon etter overgangen til Real Madrid. Folk som lurte på hvorfor han ikke gikk rett inn på A-laget.

Forventningene mange stilte, var umenneskelige. Presset kunne tatt knekken på de fleste.

Martin Ødegaard under pressekonferansen med landslaget i fotball i Lillestrøm før landslagskampen mot Malta i oktober 2014. Foto Stian Lysberg Solum / NTB

– Mer kaos enn jeg følte

Syv og et halvt år senere setter Martin Ødegaard (22) seg ned ved et bord dekket på med bananer, epler og en appelsin. Han tar av seg munnbindet og spriter hendene. Så er han klar for å svare på spørsmål via den digitale pressekonferansen.

Denne gangen er det som landslagskaptein.

At han ikke lot seg knekke av presset, er avgjørende for å forstå hvorfor han ble et naturlig kapteinsvalg. Egenskapen forteller mye om Ødegaard som person.

– Jeg vet ikke helt om jeg skjønte at det var så mye kaos på den tiden. Jeg fokuserte ikke så mye på det, men spilte fotball og hadde det gøy. Når jeg ser tilbake, tenker jeg at det var mer kaos enn jeg følte på den tiden, sier han nå.

«Et godt fotballhode og en fornuftig gutt», beskriver landslagssjef Ståle Solbakken.

På banen mener han Ødegaard har «en sjelden kombinasjon». Han kan avgjøre kamper med individuelle prestasjoner, men er også en god lagspiller. I tillegg har han en sterk posisjon i spillergruppen, slik han har hatt også i tidligere lag.

«Foreldreløse»

Da Ødegaard forlot Real Sociedad etter forrige sesong, etterlot han seg et stort hull. Lagkamerat Nacho Monreal beskrev det som at de ble «foreldreløse».

– Det er mange forskjellige måter å lede på. Han leder på sin måte, og den er det stor respekt for i gruppen. Jeg tror det vil gå litt av seg selv med tanke på den typen han er på og utenfor banen, sier Solbakken.

Det ble bråk da han vraket klubbhelten Lukas Podolski som kaptein i Köln. Han ser ikke for seg våkenetter over eget kapteinsvalg nå.

Han vet han kan stole på 22-åringen. Også når det gjelder spørsmål om VM i Qatar. Landslaget varsler en markering.

– Alle er enige i at det som skjer og har skjedd ikke er bra, og for oss er det viktig å vise at vi bryr oss og prøve å påvirke, sier Ødegaard.

Pressekonferansen dagen før Gibraltar-kampen foregikk via Teams. Foto VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

Meningsløst mas

Mange hadde sterke meninger om Ødegaards klubbvalg i 2015 da han gikk til Real Madrid.

Allerede etter noen måneder begynte maset om at han ikke fikk spilletid på førstelaget. Maset var meningsløs støy. Hvis han hadde spilt seg inn på laget som 16-åring, ville han gjort noe ingen andre store spillere var i nærheten av å klare i samme alder.

Problemet var at forventningene ble skrudd opp til et urealistisk nivå. En bidragsyter var et norsk fotballrike sultefôret på en superstjerne. En annen var at han ble et prestisjekjøp for Real Madrid-president Florentino Pérez.

Men Ødegaard fortsatte å spille fotball.

Da familien valgte klubb, var det ett argument som trumfet alt: muligheten for sportslig utvikling. De mente den var best i Madrid.

Årets utlån til Arsenal illustrerer også en annen positiv effekt av valget. Hvis du ikke lykkes i Real Madrid, vil du trolig få sjansen i en annen toppklubb. Mislykkes du derimot i Ajax, er det vanskelig å ta steget opp.

Ødegaards Real Madrid-håp er ikke nødvendigvis over. Han har nivået til å lykkes også der. Men det finnes ingen steder i fotballen hvor tålmodigheten er mindre.

Real Madrid hentet ham tilbake ett år før planen. Han fikk muligheten fra start i sesongens to første kamper. Den tok han ikke vare på. Han ble satt ut av laget. Så kom skader.

Martin Ødegaard ble presentert som Real Madrid-spiller i januar 2015. Foto Terje Pedersen / NTB scanpix

Tør å risikere

Den Ødegaard-versjonen vi fikk se i begynnelsen av sesongen, var den som legger begrensninger på seg selv. Han er på sitt beste når han tør å ta sjanser i eget spill.

Slik var han for Real Sociedad. Og slik er han i ferd med å bli for Arsenal nå.

Valget han tok fem minutter før slutt mot West Ham søndag, viser hvordan. Ødegaard kunne spilt en enkel pasning mot venstre eller høyre. I stedet så han muligheten de færreste var klar over. Med en etterlengtet bestemthet spilte han ballen rett gjennom til Nicolas Pépé. Det ble ikke mål, men det var Ødegaard slik Solbakken håper å se ham her.

– Jeg tror alle er blitt litt overrasket. Han ser veldig beskjeden og ydmyk ut. Men når han går på banen, har han en stor personlighet, sa Arsenal-manager Mikel Arteta etter kampen.

Ødegaard er 22 år. Likevel har han opplevd mer enn mange gjør i en hel karriere.

– Jeg har vært gjennom mange opp- og nedturer. Jeg føler jeg har lært mye både av de tunge og gode periodene. Det handler om hele tiden å fokusere, ha tro på seg selv og jobbe hardt. Jeg vet at hvis jeg gjør det, går det fint, sier Ødegaard.

Hvis Martin (15) hadde fått vite hvor langt Martin (22) er kommet, ville han vært veldig fornøyd.

– Jeg har alltid hatt en stor drøm om å spille i de store ligaene og klubbene. Det gjør jeg nå. I tillegg er jeg på landslaget.