Frankrike – Tyskland 1–0
Tyskland og Frankrike er godt vante med å spille mot hverandre i mesterskap, men det er stort sett mot slutten av turneringene. Nå møttes de tidlig i mesterskapet, i det som betegnes som «dødens gruppe» i EM.
Rammen var vakker. Allianz Arena i München var kranset av tilskuere fra begge land, yrende euforiske over igjen å få se fotball live. Foran seg hadde de verdensmesterne fra de to siste VM-mesterskapene.
Joachim Löw har gjennom nesten hele tiden som tysk landslagstrener sverget til 4-2-3-1 som grunnsystem. Nå kom tyskerne i 3-4-3, med veteran Mats Hummels som sjef i bakre ledd. Han fikk god tid med ball til å styre spillet bakfra i åpningen. Frankrike la seg lavt, trolig med klar intensjon om å lokke tyskerne frem og utnytte egen fart på topp og Hummels’ mangel på det samme.
Franske suksessgrep
Respekten for hverandre var naturlig nok stor. Ingen av lagene våget å sende mange spillere høyt i banen i vissheten om at ett balltap kunne være skjebnesvangert.
Frankrike låste imidlertid opp den tyske balansen på to måter:
Ved å sende N’Golo Kanté opp fra sin dype midtbanerolle for å utnytte at de var tre mot to sentralt.
De lot Antoine Griezmann vandre inn fra kant rett foran stopperne, slik at de tre tyske midtstopperne måtte spille så smalt at det ble plass for begge de franske backene.
Sånn kom også 1–0 til Frankrike. Paul Pogba fant venstreback Lucas Hernández med en strålende crosspasning. Mats Hummels, mannen som scoret seiersmålet i VM 2014 da disse møttes, scoret nå også, men i eget mål da han ikke reagerte raskt nok på innlegget fra Hernandez.
Slik svarte Tyskland
Tyskerne forsøkte å svare litt med samme metode. Serge Gnabry la seg inn sentralt, sammen med Thomas Müller. Problemet til tyskerne var todelt:
Hverken Robin Gosens eller Joshua Kimmich, de to vingbackene, har styrken sin i gjennombrudd.
Ilkay Gündogan og Toni Kroos, de to sentrale, hadde mer enn nok med å balansere midtbanen og var lite villige til å ta truende offensive løp uten ball, før sistnevnte gjorde nettopp det og blåste en stor mulighet utenfor noen minutter før pause.
Glimrende Pogba
Etter pause ventet mange på et tysk trykk. Det kom ikke. Det er til å forstå, for Löw visste naturligvis at å blottlegge seg for mye for tidlig ville gi særlig Mbappé og Griezmanns raske ben mange kvadratmeter med gress å løpe på.
Paul Pogba var strålende, brukte riktig tid med ball og tok av press. Han var også involvert tidlig i et fantastisk angrep som endte med at Adrien Rabiot banket ballen i stangen etter giftig kombinasjonsspill. Tyskland var rystet.
Likevel var det hjemmelaget som skapte en gigantisk mulighet da Serge Gnabry fikk stå alene på syv-åtte meter, men ballen forsvant over fransk tverrligger.
EMs mest ujevne løpsduell?
Nå kom det etterlyste trykket. Kai Havertz fant endelig rommene mellom stopper og back. Thomas Müller tok litt flere løp inn bak bakre ledd og fikk følge av Gnabry. Det ga friere rom for Joshua Kimmich, som pumpet inn to-tre farlige innlegg.
Frankrike falt dypt. Problemet for tyskerne var at de to som fikk rom til å utnytte det, også er de to svakeste pasningsspillerne i laget. Matthias Ginter og Antonio Rüdiger har mange glitrende egenskaper, men diktere spillet skal de ikke gjøre.
Löw svarte med et trippelbytte. Leroy Sané og Timo Werner kom inn med friske og offensive ben.
Tysk press ga franske kontringer, og på en av dem fikk vi se det som trolig blir EMs mest ujevne løpsduell, Mbappé mot Hummels, men sistnevnte berget seg og tyskerne med en risikotakling i siste hundredel. Etter min mening FOR stor risiko, for han tok foten til Mbappé før ball – og Frankrike burde hatt straffespark.
Ny kontring, ballen i mål, men annullert for offside. Tyskland så hjelpeløse ut, mens Frankrike så truende ut de gangene de tok kontringene helhjertet. Kylian Mbappé scoret ikke, men gjorde det meste annet riktig. Han og Pogba var etter min mening banens to største giganter da Frankrike holdt ut og tok en uendelig viktig seier.
Urovekkende for Tyskland
Les Bleus så akkurat såpass solide ut som forhåndsanalysene antydet. De slapp til få sjanser bakover og har evnen til å true med lynraske kontringer, samtidig som de har et etablert angrepsspill som kan bryte ned både de fleste og de beste, hvis kampbildet gir muligheter til det.
Tyskland er i trøbbel. Nå må de slå Ungarn og ta poeng mot Portugal for at dette ikke skal ende med samme skandale som under VM 2018, med tidlig hjemtur.
Det største problemet spillemessig er at de truer såpass lite bredt i banen at de to neste motstanderne kan forsvare seg smalt uten å risikere mye. Samtidig kan de ikke blottlegge seg for mye, fordi de er sårbare for å bli kontret i senk.
Joachim Löw risikerer å få en trist sorti på en stor karriere som landslagstrener.