Han er snart 42 år gammel, men like sprek som i glansdagene. Ni år etter at han spilte sin 83. og siste landskamp, er Morten Gamst Pedersen fortsatt i stand til å bli matchvinner for et opprykksjagende Ranheim på nivå to.
Hva er hemmeligheten?
– Det må være noe reinkjøtt jeg har spist, sier veteranen og bryter ut i latter.
Fleip til side. I dette intervjuet røper finnmarkingen hva han gjør for å tåle toppfotball mer enn 20 år etter at han kom inn som en virvelvind i norsk fotball. Han snakker også om glansdagene i Premier League, stjernestatusen, det lukrative tilbudet fra De forente arabiske emirater og hva som venter etter fotballkarrieren.
Lidenskap og fellesskap
– Så dere den?! Dette gjør han hver eneste dag!
Ranheim-veteranen Michael Karlsen roper til oss som står på sidelinjen. Morten Gamst Pedersen har akkurat limt ballen i krysset med strak vrist. Pang i nettet, akkurat som da han var på sitt beste på den største scenen.
Hadde det ikke vært for nettet og tribunen, ville ballen ha landet i Hansbakkfjæra ut mot Trondheimsfjorden.
Det er her, på Extra Arena på Ranheim i utkanten av Trondheim, at den tidligere Blackburn-proffen prøver å skvise ut det lille ekstra av en innholdsrik fotballkarriere. Gang på gang klinker han presise innlegg fra Sander Amble Haugen i nettet.
Mens de tidligere landslagskameratene John Carew (43) og Brede Hangeland (42) la opp for henholdsvis 11 og ni år siden, er «Gamsten» evighetsmaskinen som ikke vil gi seg.
«Lidenskap. Fellesskap. Utvikling».
Dette står skrevet på veggen inn mot garderoben. Ranheims mål er å realisere drømmer. I kampen for å rykke opp igjen til Eliteserien har Rosenborgs lillebror hentet inn superveteranen fra Vadsø.
– Jeg vet ikke. Det er artig med fotball. Garderoben, vennskap, pluss at kroppen fremdeles fungerer. Det er motiverende at jeg fortsatt kan henge med, sier han på vei til garderoben.
Ra-ra-ra-ra-ra-ra-ra-Ranheim
Trener Kåre Ingebrigtsen hentet i fjor Pedersen til Åsane. Da Ingebrigtsen gikk fra jobb som sportssjef i Bergen til trenerjobb i Ranheim, tok det ikke lange stunden før han var på tråden til «Gamsten».
Overblikket, roen, skuddfoten. Pluss evnen til å gjøre folk rundt seg bedre. Ingenting av dette har gått ut på dato.
Ett seriemål og to fulltreffere i cupen er det blitt hittil denne sesongen for ham som gjennom hele karrieren har vært en garantist for målpoeng.
– Det er bedre å stå riktig enn å løpe feil, fastslår Ranheims nye spiller nummer 21.
I den siste hjemmekampen mot Moss kom han inn som innbytter ni minutter før full tid. To minutter senere nikket han elegant inn 2–1.
«Ra-ra-ra-ra-ra-ra-ra-Ranheim» gikk sin seiersgang blant de 1700 tilskuerne etter kampen.
41-åringen ble matchvinner. Akkurat som han ble det for Blackburn foran 68.000 personer på Old Trafford 24. september i 2005. Den dagen glemmer han aldri.
Den ferske norske venstrevingen scoret begge målene mot Manchester United. Da skjøt han seg ikke bare inn i de engelske fotballsupporternes bevissthet. Han fikk selveste Sir Alex Ferguson til å utbryte: «How f ... hard is it to stop this guy?»
Blackburns ferske spiller nummer 12 godtet seg da han hørte det nede ved sidelinjen.
Med 348 kamper, 47 fulltreffere og 66 målgivende pasninger fra 2004 til 2013 ble han en legende i Blackburn.
Det var ikke dyre klokker og gullringer, fete tatoveringer eller luksusbiler som gjorde ham til stjerne i England og på det norske landslaget. Det var det hans sterke skudd- og innleggsfot som gjorde.
Han var riktignok en stor stjerne i norsk målestokk som frontfigur for utstyrsgiganten Adidas i Norden. Og du må ha vært uoppmerksom om du ikke la merke til alle Renati-reklamene med ham som prydet mange frisørsalonger for 10–15 år siden.
– Alt gikk på mine premisser. Så det var egentlig bare morsomt, sier han om den tiden.
Etter treningen treffer vi ham på Café Løkka i Trondheim sentrum. Der forteller han om drømmen om mesterskap som aldri gikk i oppfyllelse. Det ble stang ut for landslaget da det gjaldt som mest.
– Det er helt sinnssykt hvor nær vi egentlig var. Nesten holder dessverre ikke i fotball. Det er brutalt, sier han og minnes de tapte slagene mot Tsjekkia i 2005 og Tyrkia i 2007.
Sa nei til drømmekontrakt
Legender som Steven Gerrard og Gianluigi Buffon ba selv om få bytte trøye med ham da han var på sitt beste. Tottenham, Arsenal, Manchester United, Juventus og Valencia hadde alle følere ute etter den målfarlige og effektive kantspilleren.
Tilbudene var fristende, men han valgte isteden å bli værende på Ewood Park.
– Når jeg kommer tilbake på besøk i Blackburn, er det godt å være der. Jeg føler meg alltid velkommen der, sier han.
Det villeste tilbudet kom fra De forente arabiske emirater i 2006. – Det var på 4,5 millioner pund i året netto. Pluss gratis bolig og bil, sier han og tar frem kalkulatoren på telefonen.
Der står det 235 millioner kroner! Netto utbetalt over fire år.
– Jeg vurderte det egentlig ikke. Isteden valgte jeg å være lojal. Det er jeg stolt av, sier han.
Etter ti sesonger i Blackburn dro han til Kardemir Karabükspor i Tyrkia. Istedenfor spill i tyrkisk Süper Lig, ble han og andre importer frosset ut og tvunget til å trene med guttelaget.
Rosenborg gjorde slutt på det tyrkiske marerittet. Så gikk ferden videre tilbake til Tromsø, via 2. divisjon i Alta og Åsane i Obos-ligaen før han nå er i en klubb som vil være Trondheims svar på Everton.
Badstu og isbad
Så hva er suksessoppskriften? Hvordan greier han å presse ut litt ekstra når folk på samme alder har gitt seg for lenge siden?
– Jeg har kanskje hatt litt flaks som har unngått mange skader. Men det har sammenheng med at jeg vært seriøs med mat, drikke, søvn og alkohol. Jeg har gjort noen timer med litt kjedelig arbeid for å forebygge skader. Setter du flybensin på tanken, så får du litt mer trøkk. Spiser du bare smågodt og Grandiosa, har du ikke like mye krefter over tid.
– Hvilke økter er det snakk om?
– Alt fra styrke til skadeforebygging. På somrene har jeg trent litt alternativt, svømt, trent styrke på de mest utsatte områdene og latt kroppen hente seg inn. I tillegg er det viktig å være mentalt på plass. Du må tåle det og ha lyst til å gjøre jobben. Selvsagt er det tunge dager også, innrømmer han.
Foran hver fellestrening er han på tredemøllen og tar øvelser med strikk.
Etter nesten hver eneste økt er han i isbadet.
Nesten hver eneste kveld tar han lette styrkeøvelser, svømmer, tar et nytt isbad og badstu.
– Det er kjedelige ting, men du må gidde å gjøre det. Kanskje er det placebo-effekten, men jeg tror at det hjelper, sier han.
Alt dette bare for å kunne være på sitt beste når han først får sjansen. Kanskje blir han på ny avgjørende når Mjøndalen kommer på besøk lørdag ettermiddag.
Har han skuddfoten i behold? Svaret er et klinkende ja!
I supportersjappa utenfor stadion får man kjøpt drakt med «21 GAMST» på ryggen.
Fortsatt er han en perfeksjonist og detaljfrik. Under fotballtreningene er han også litt lurere enn tidligere. På skuddøvelsene tidligere hadde han ofte 40–50 repetisjoner. Nå nøyer han seg med 15–20.
Isaak Hayik var 73 år gammel da han sto i mål for Ironi Or Yehuda i oppgjøret mot Maccabi HaShikma Ramat Gan på nivå fem i Israel. Dit kommer «Gamsten» neppe. Men han er allerede eldre enn det Frode Kippe var da han som 41-åring spilte sin siste Lillestrøm-kamp i 2019.
– Jeg tar ett år om gangen. Så får vi se.
Smarte investeringer
Ifølge VG tjente han 175 millioner kroner på årene i utlandet. Tidlig i karrieren var han med på å starte investeringsselskapet Gamst Invest AS. Regnskapet for 2021 viser et overskudd på 6,8 millioner kroner mot 12,5 millioner i 2020, ifølge Finansavisen. Men han blir ikke rik av å spille i Ranheim.
– Jeg har prøvd å være smart og flink i investeringene både når det gjelder eiendom og aksjer, sier han og takker for den gode hjelpen han har fått på veien.
– Hvilke planer har du etter at du slutter med fotball?
– Det er et godt spørsmål. Jeg har tatt trenerkurs. For å komme videre, må jeg være med som trener for et lag. Det kommer jeg til å gjøre den dagen jeg ikke spiller profesjonell fotball lenger, svarer han.
Om han blir trener, sportssjef eller agent? Tilbud har han allerede. Alt fra fotballjobber til bank og TV.
Guttedrømmen
Så får tiden vise om vadsøgutten med gullfoten også stjeler overskrifter i årene som kommer. Da han scoret på to langskudd for Alta i 2019, skrev The Guardian at han ikke har glemt gamle kunster. Samme avis fastslo i 2006 at han var mer populær i Norge enn kong Harald.
Som guttunge skrev han i en bok at han skulle bli fotballproff, millionær, kjøre Ferrari og ha gulltann.
De tre første gikk i oppfyllelse. Den fjerde greier han seg helt fint uten.