– I de mest populære idrettene er det svært sannsynlig at andre plattformer blir etablert. I alpint er det fullt mulig å se for seg andre konkurranseplattformer enn bare den verdenscupen vi ser i dag, sier advokat Odd Stemsrud til VG.
Han representerte Henrik Kristoffersen i rettssaken mot Norges Skiforbund. Den gang tapte Kristoffersen retten til å kjøre med Red Bull-logoen på hjelmen.
Nå mener advokaten at dommen som kom torsdag formiddag, er alvor også for Norges Skiforbund. Han ser det som sannsynlig at den vil få ringvirkninger langt utenfor fotballens verden.
EU-domstolen åpnet ikke eksplisitt for en superliga i fotballen, men i praksis betyr den at klubber som ønsker å delta neppe kan bli straffet av Uefa og/eller Fifa.
Samtidig kom «ISU-dommen», og utfallet ble det samme: Skøyteforbundet kan ikke hindre utøvere i å konkurrere på andre plattformer. ISU-saken dreier seg om kortbane-skøyterne Mark Tuitert og Niels Kerstholt, som har blitt truet med utestengelse på livstid. Bakgrunnen er at de har vært med på lukrative stevner i Sør-Korea utenfor ISU.
Nyhetsbyrået Reuters siterer juseksperter innenfor idretten på at avgjørelsene kan påvirke andre sporter, og være like viktig som Bosman-dommen. Nyhetsbyrået skriver at dommene kan gjøre det lettere for uoffisielle arrangementer og konkurranser å slå seg opp.
– Forbundene har ikke lenger monopol på organiseringen av sportsarrangementer. Utøvere og klubber har fått en rekke nye muligheter, sier Mark Orth, advokat med ekspert på idrettsjus, ifølge Financial Times.
Det er allerede mange eksempler på utøvere som har utfordret Norges Skiforbunds regelverk. Henrik Kristoffersen, Aksel Lund Svindal, Aleksander Aamodt Kilde og Johannes Høsflot Klæbo er noen av dem.
Sistnevnte meldte i vår at han ikke ønsket å fortsette på landslaget, men heller satse på egen hånd. Etter regelverket blir han da ilagt startnekt fra forbundets side.
Alpinist Lucas Braathen valgte å legge opp som følge av en lengre konflikt med skiforbundet rundt egne markedsrettigheter.
Odd Stemsrud mener tiden hvor forbundet kan gi startnekt, er over med dommen fra EU-domstolen. Han mener dette vil gjelde alle andre «paraplyorganisasjoner», som FIS og Norges Skiforbund.
– Avgjørelsene betyr at utøvere i praksis vil få større medbestemmelsesrett relatert til dagens markedsrettigheter. Dagene da nasjonale forbund kunne ilegge en utøver startnekt i konkurranser bare fordi utøveren er uenig med eget forbund, fremstår som å være historie, sier advokaten.
VG har vært i kontakt med kommunikasjonssjef Espen Graff i Norges Skiforbund.
– Vi må se nærmere på innholdet i dommen før vi kan si noe om den er relevant, sier han.