Aftenposten har fått hjelp av kulturhistoriker Thor Gotaas til å hente frem episoder fra sommer-OL som er spesielle. Han har skrevet 38 bøker, halvparten av dem om idrett. Her er noen av hendelsene som han mener ble ekstraordinære.
1. Katolsk prest hindret lederen
Vanderlei de Lima med startnummer 1234 på brystet hadde løpt i 35 kilometer på én time, 52 minutter og 42 sekunder og kunne bli den første OL-vinneren på maraton fra Brasil. Så skjedde det uvirkelige, som senere skulle gjøre ham til et ikon.
Lederen av løpet så skremt ut da en tilskuer med grønn beret og brun kilt kom ut i løypa mot ham. Lima prøvde å beskytte seg, for han visste jo ikke hva den ukjente ville. Hadde han kniv? Ville mannen drepe ham?
Plutselig befant De Lima seg over på den andre siden av gaten og inn i publikumsmassen. Der ble løperen hjulpet ut på asfalten igjen etter syv sekunder. 35-åringen fortsatte, men rytmen var borte. Han var forfjamset og slo ut med armene i fortvilelse. To konkurrenter tok ham igjen senere.
De Lima bar aldri nag til sin overfallsmann som viste seg å være en tidligere katolsk prest. Belønningen fikk De Lima i I 2016, da han fikk tenne den olympiske ild på hjemmebane i Rio. Fire milliarder mennesker fikk høre historien om han som ble fratatt seieren, men som på tolv år etter hendelsen i Athen uttalte: «I dag mottok jeg gullmedaljen min.»
2. Mannen som konkurrerte i kvinneklassen
Tyske Dora Ratjen tilbrakte hele barndommen som jente, selv om han var født gutt. Ifølge ham selv, forsto han ikke at han var gutt før i ti-elleveårsalderen. Likevel skulle han komme til å bevare denne hemmeligheten i mange år fremover.
Under OL i Berlin i 1936 stilte han i kvinneklassen, snurpet opp ballene og ble nummer fire i høydehopp. Det er en tragisk historie. Foreldrene ville ha en jente og derfor ble han oppdratt slik.
21 år senere ble Dora avslørt som mann. Da hadde han vært med i sommerleker som ble Adolf Hitlers eget utstillingsvindu, og deretter tatt gull i det tyske mesterskapet, EM-gull og verdensrekord på 167 cm.
3. Konkurrerte med trebein
Som barn ble George Eyser påkjørt at et tog og mistet venstre ben. Senere skulle han komme til å vinne tre OL-gull og tre andre olympiske medaljer for USA med et treben. Triumfene kom alle på én dag i turn under lekene i St. Louis i USA i 1904.
Trebeinet som Eyser hadde fått som erstatning, fungerte. På grunn av den amerikanske borgerkrigen som sluttet 40 år tidligere, var det god ekspertise på det å lage proteser.
Eyser blir regnet som den første funksjonshemmede utøveren som deltok i OL.
4. Ble forbilde i Sør-Afrika
Natalie du Toit satset fullt og helt på svømming etter en scooterulykke i 2001. Den gangen var sørafrikaneren 17 år og på vei til svømmetrening da hun ble påkjørt av en bil. Venstre ben måtte amputeres. Fem måneder senere var tenåringen i bassenget igjen.
Få trodde at hun skulle komme tilbake som toppsvømmer, men hun kvalifiserte seg til OL i Beijing i 2008. Der konkurrerte langdistansesvømmeren i havsvømming. Hun endte på 16. plass, men det aller viktigste var å bevise at det finnes så mange muligheter. Hun fikk en spektakulær karriere, ikke minst med 13 gull fra tre Paralympics i 2004, 2008 og 2012.
5. Hyllet for å være gentleman
Ernst «Kruska» Larsen var en norsk storhet på 1950-tallet i friidrett. Han fikk tilnavnet Kruska fordi han var vegetarianer og spesielt glad i kruska. Han satte 15 norske rekorder på 5000 meter og 3000 meter hinder, men det er en hendelsen fra OL i Melbourne i 1956 som han ble husket for.
Der ble han underveis i finalen på 3000 meter hinder dyttet ut av Chris Brasher. Briten ble diskvalifisert og nordmannen fikk bronse, men kunne fått en medalje av bedre valør. For selv om det ble lagt inn protest av en annen nasjon for dyttingen av Kruska, sa nordmannen etterpå at han ikke ble hindret. Dermed beholdt Brasher gullet sitt og de to ble livslange venner. Larsen ble sett på som en gentleman.
6. Brukte ti minutter på 350 meter
I maraton har det vært mange besynderlige episoder siden tidenes OL-morgen. Italieneren Dorando Pietri deltok i OL i 1908 i London og er kjent for den dramatiske avslutningen og den påfølgende diskvalifikasjonen etter maratonløpet. Det var usedvanlig varmt da 56 løpere stilte til start.
Pietri, som ledet, ble dehydrert og inne på stadion tok han feil vei mot mål. Han seks ganger, men ble hjulpet på beina av funksjonærene. Han brukte ti minutter på de siste 350 meterne. Senere ble han diskvalifisert fordi han hadde fått hjelp. Toeren, amerikanske Johnny Hayes, tok gullet.
7. Fikk rottegift og vant
Thomas Hicks ble olympisk vinner av OL-maraton i 1904. Underveis fikk han små mengder av stryknin sulfat av treneren sin, som brukes i rottegift. Det stimulerer nervesystemet, men blandingen inneholdt også egg og brandy.
Hicks trengte umiddelbart behandling da han kom i mål og kunne dødd den dagen hvis ikke han var kommet i kyndige hender.
8. Ålen som ikke kunne svømme
Éric Moussambani fra Ekvatorial-Guinea deltok i OL i Sydney i 2000 og ble folkehelt.
Årsaken var at han aldri hadde svømt i et 50 metersbasseng. Åtte måneder tidligere hadde han startet svømmekarrieren, da i et basseng som målte 22-meter.
Under kvalifiseringen på 100 meter fri, kom han knapt fremover. Han brukte nesten to minutter (1,52,72). Han fikk tilnavnet «Éric Ålen» av mediene. .
9. Dressurrytter med polio vant over menn
Den danske rytteren Lis Hartel deltok i to OL på 1950-tallet, men det som var spesielt med henne var at hun tok sølv med polio. Som 23-åring fikk hun den sykdommen, men kom seg tilbake på hesten selv om hun var lammet fra knærne og ned, og delvis i armene og hendene.
I OL i 1952 var hun en av de fire første kvinnene som konkurrerte mot menn i hestesport. Det endte med sølv i dressur i Helsingfors. Ingen kvinne hadde noen gang i noen idrett fått medalje når kvinner og menn konkurrerte mot hverandre. I OL i Melbourne i 1956 fikk hun enda en sølvmedalje.
10. Veide 400 gram for mye
Judoutøveren Debbie Allen skulle komme til å angre på at hun ikke hadde kontroll på vekten. Under OL i Sydney i 2000 var den tidligere europamesteren litt for tung.
Briten skulle delta i 52 kg-klassen, men da nytter det ikke å veie seg inn med 400 gram for mye. Da skyndte hun seg i badstuen, for å svette bort noen gram. Deretter klippet hun av seg det lange håret, men ikke noe nytt. Heller ikke å barbere leggene. Til slutt gjensto 50 gram for mye, og da prøvde hun å ta av seg undertøyet. Men tiden var ute. Allen måtte slukøret konstatere at OL var over før lekene hadde begynt for hennes del.
11. Dekket kroppen med voks og døde
Francisco Lázaro fra Portugal bar sitt lands flagg under åpningsseremonien i OL 1912. Han skulle senere løpe maraton, noe som fikk et tragisk utfall. Han hadde vunnet tre maratonløp i hjemlandet før sommerlekene i Stockholm. I Sverige kollapset han etter 30 km.
Først trodde man at dødsårsaken var alvorlig uttørring på grunn av den høye temperaturen, men senere ble det oppdaget at Lázaro hadde dekket store deler av kroppen med voks for å hindre å bli solbrent. Voksen hadde hindret svetten hans i å komme ut, noe som bevirket en alvorlig kroppsvæske-elektrolytisk ubalanse.
Han blir regnet for den første OL-deltageren som døde.