Det er lett å gå seg vill i den norske idrettshistorien, for det er jo så mange bragder å ta av.
Det er også lett å bli historieløse. Som regel husker vi det siste best – og derfor snakker vi også ofte varmest om det ferskeste som er lagret i hjernen.
Den siste prestasjonen vi husker er Karsten Warholms oppvisning på 400 meter hekk torsdag kveld. Men selv om den er ferskest, henger den høyt der oppe i et historisk perspektiv.
46,70 – åtte hundredeler bedre enn Kevin Youngs 29 år gamle verdensrekord på distansen. Hjemme på Bislett. I en sprintøvelse i en verdensidrett. Og for første gang på halvannet år i noe som lignet en idrettsfest på norsk jord.
Blant de aller største
Det kunne ikke bli bedre. Det var et av tidenes Bislett-øyeblikk. Det var en kveld for evigheten.
For det er virkelig få prestasjoner i norsk idrettshistorie som slår 25-åringens rekordløp, om noen i det hele tatt.
Vebjørn Rodals OL-gull i 1996 er fortsatt helt der oppe. Vi har også noen andre øyeblikk som aldri glemmes, både i friidrett, vintersport og en viss fotballtriumf i Marseille i 1998.
Vi trenger ikke rangere. Prestasjonen var fin nok i seg selv. Men det er ikke farlig å fastslå at Karsten Warholms 46 sekunder og 70 hundredeler på 400 meter hekker er oppe blant de største nå.
Én ting er at den uredde sunnmøringen løper så rasjonelt og timer hekkepasseringene så bra. Ingen i verden gjør det så bra som Warholm.
I en tid som har vært preget av så mye usikkerhet, har 25-åringen malt på som en maskin.
Han tar nye steg hver uke.
Og kanskje vel så viktig, Warholm ser ut til å bli mentalt sterkere for hvert løp.
Har kjent på presset
Hekkeløperen har virkelig kjent på presset etter at han i Stockholm i august i fjor kun var ni hundredeler vak en av friidrettens mest seiglivede rekorder.
Etter det har han daglig kjent på maset, fått de samme spørsmålene om når han tar rekorden.
Vi var selv med på å bidra til det etter nordmannens superløp under forhold som ikke var optimale.
«Spørsmålet er ikke om Karsten Warholm tar verdensrekorden. Spørsmålet er nå han gjør det», skrev vi.
Warholm ga svar på Bislett 312 dager senere.
Den ferske rekordholderen innrømmet at han «hadde tenkt på det». Så klinte han til og slo rekorden som så mange hadde forventet.
Bare de største gjør det.
Da er du ikke bare sterk i beina, da er du også sterk i hodet.
Har aldri sett begrensninger
Så kan man spørre hva løperen fra havgapet på Nordvestlandet er laget av?
Det handler selvfølgelig mye om sult.
Det handler om å være utviklingsorientert og løsningsorientert.
Det handler om en enorme mental styrke.
Det handler naturligvis også om et fantastisk talent.
Det handler dessuten om å ikke se begrensninger.
Da idretten «gikk under» ved starten av pandemien, så Warholm og trener Leif Olav Alnes hele tiden etter å finne andre løsninger. De valgte å snu det negative til noe positivt.
Warholm trente bedre enn noensinne og skaffet seg en fordel der mange idrettsutøvere slet med å finne motivasjon i en tøff tid.
– Vi får ekstra treningstimer i banken. Det får vi igjen for senere, tenkte den dynamiske duoen.
De fikk virkelig igjen for det på Bislett torsdag 1. juli 2021.
Gleder seg til hver trening
Men tilbake til spørsmålet om hva han er laget av.
Først og fremst handler idrettseventyret Karsten Warholm om et stort idrettstalent som har gledet seg til å gå på trening hver eneste dag.
I en alder av 25 år kunne han lett trukket seg tilbake og vært fornøyd med idrettskarrieren. Ingen kunne tatt han på det.
Men han kommer ikke til å gjøre det, fordi han synes det er så morsomt å gå på jobben.
Dessuten mangler han fortsatt én ting: OL-gullet på 400 meter hekk.
Vi minner om finalen i Tokyo 3. august kl. 05.20 norsk tid.
Det er ikke bare Karsten Warholm, Rai Benjamin og de andre hekkeløperne som bør stå opp tidlig den morgenen.