– Nei, jeg tror ikke det, sier bronsevinneren, der han står med høy stemme for å overdøve andre lyder og sørge for at lydopptagerne foran ham fanger opp gleden.

For seileren var høyt opp etter å ha tatt den første norske OL-medaljen i seiling siden 2004. Den gangen brydde han seg ikke om Siren Sundby og hennes gull i europajolle i Athen. Senere ble hun et forbilde.

Etter medaljeracet, der han usikker gikk over mål og ikke turte å juble før han var helt sikker på resultatet, åpnet laserseileren opp om mye:

  • Den tidlige starten i Sverige.

  • Pusteproblemene som førte til bekymring.

  • Og det å bo på gutterommet.

Glede, lykkerus, mestring. Hermann Tomasgaard har skjønt at han har tatt OL-medalje. Han vant bronse og tapte ikke sølvet, sa han etterpå. Foto: Heiko Junge, NTB

Ble fraktet til Sverige

Siden familien bor i Drøbak, var det kort vei til Sverige. Faren lastet båten på bilen. Sammen dro de over grensen for at sønnen skulle få konkurrere. De var i Polen og Nederland også. Det er egentlig ikke lov, ifølge de norske barneidrettsbestemmelsene. Der er det 12 år som gjelder, fordi barn ikke skal se 1, 2 eller 3 foran navnet sitt for tidlig. Eller kanskje 49. Det er tatt hensyn til at ungene ikke skal ha press på seg i den alderen. Tanken er at flest mulig skal bli med videre.

Hermann Tomasgaard var 10–11 år og syntes det var stas å måle krefter med utlendinger. Slik startet eventyret som brakte ham til Tokyo og til slutt med en medalje om halsen.

Her er 11 år gamle Herman Tomasgaard på mesterskap i Polen i 2005. 16 år senere fikk han henge en OL-medalje rundt halsen. Foto: Privat

Bronsevinneren tror ikke at han hadde kommet så langt hvis han ikke hadde startet så tidlig med å få kjenne på et visst press. Skjønt familien presset ham ikke. Faren ville mye heller fiske, men han fulgte sønnen på regattaer fra han var liten. Helt til seilere tar førerprøven 18 år gammel, er de avhengig av å bli kjørt rundt.

– Er du uenig i de særnorske barneidrettsbestemmelsene?

– Jeg synes at alt burde være lov. Man skal ikke dømme noen som reiser til Sverige.

Han er likevel enig i at det kan bli for mye press, og som voksen likte han ikke det. Derfor måtte han snakke ut med treneren sin.

Måtte finne det rette nivået

Samarbeidet med trener Anton Garrotte, som har vart i seks år, har vært en glede for begge. Men de måtte etter hvert ta en samtale. Olympiatoppens mentale hjelpere ble også involvert.

Eleven merket at treneren hadde forventninger til ham, og mer og mer de gangene han lykkes. Da ble det viktig å få ham til å forstå viktigheten av at spanjolen holdt seg rolig.

– Det skal være det samme for ham om jeg blir nummer 50 eller fem, mener Tomasgaard.

Ja, det er sant. Hermann Tomasgaard med medaljen. Foto: Heiko Junge, NTB

Fikk en hump i veien

Toppidrettsutøvere kommer sjelden utenom skader og sykdom i løpet av en karriere, men i vår ble Tomasgaard og treneren bekymret. Seileren slet med å puste ordentlig. Det var kort tid til OL, og han dro hjem fra treningssamling på Lanzarote for å bli undersøkt av Olympiatoppens medisinske apparat.

Det viste seg at han hadde eilo.

– Det betyr at det tetter seg til øverst i pusterøret, og det er ikke medisiner som hjelper.

Tomasgaard måtte rett og slett finne noen teknikker for å mestre det, og rette seg litt opp i ryggen.

– I seiling henger vi veldig, så vi puster øverst i lungene, forklarer han.

Ville det gå ut over OL-satsingen?

Treneren kom med rådet om ro. Sakte kom toppidrettsutøveren seg. Nå har han ingen problemer.

Garrotte forklarer på engelsk, etter å ha blitt forsiktig ertet fordi han ikke kan et eneste norsk ord etter så mange år.

– Det er magisk å jobbe med Hermann.

Hermann Tomasgaard endte i vannet. Det sørget treningskameraten Philipp Buhl for. Foto: Heiko Junge/NTB

Viser vei videre

For Seil-Norge betyr denne medaljen mye. Olympisk mester Siren Sundby satt hjemme i Oslo med mann og to små gutter og fulgte dramaet på sjøen. Det hun så, var rått. Det var ingen sure miner for at en nordmann tar OL-medalje 17 år etter at hun feiret med krans i håret.

– Det var på tide. Det var bra at Hermann tok litt ansvar, sier hun.

Hun følte at han hadde mye press på seg.

– Jeg tror det kokte litt i hodet på ham. Men han lot til å være veldig fokusert før start og hadde hodet på rett plass.

Tankene hennes gikk tilbake til gulldagene i Athen.

– Jeg kjente på godfølelse og kriblingen. Det er en suveren følelse.

OL ga mersmak

Tomasgaard håper at medaljen kan bety flere sponsorer og enda mer økonomisk hjelp for å satse videre. Han bor tross alt på gutterommet i foreldrenes hus i Drøbak. 27-åringen må snart komme seg videre.

Men det er greit å ha et sted som er billig, og ikke minst – et sted å ha båtene. I oppkjørselen ligger laserne på rekke og rad.

– Hvor mange er det?

– Fem. Lillebroren min driver også med seiling.

Familien fulgte med på medaljeracet i Tokyo, der det skulle deles ut doble poeng i finalen. Nordmannen hadde 2. plass som utgangspunkt, men mente etterpå at han vant bronsen. Han tapte ikke sølvet. Gullet hadde australske Matthew Wearn allerede tatt før start.

Kameraten, tyskeren Philipp Buhl som er i samme treningsgruppe, kastet seg om halsen hans. Begge endte i vannet.

– Vi unner hverandre suksess, sa Tomasgaard.

Han var ikke i tvil om at OL i Paris blir neste stopp.