Sarah Louise Rung klatret opp og satte seg på bassengkanten. Hun stirret utover det blå vannet i svømmehallen som ved pandemifrie tilstander tar 15.000 tilskuere.

Hun ble sittende der en liten stund, mens resten av konkurrentene fikk på seg proteser og litt tørre klær. Det hadde vært interessant å vite hva slags tanker gikk rundt i hodet hennes.

For Rung er en av Norges store medaljegrossister. Men løpet i Tokyo kan ha vært hennes siste.

Om det blir tilfelle, er en av de virkelig store, norske idrettskarrierene over.

Nå står hun ved et veiskille.

Tøffere forutsetninger

Rung har vært en av lederstjernene i parasvømmingen i mange år. Før Tokyo hadde hun hele fire Paralympics-gull og et lass med sølv- og bronsemedaljer. I finalen lørdag viste hun at hun fortsatt har nivået.

Så hvorfor kan det være stopp?

I Paralympics er utøverne delt inn i forskjellige klasser etter grad av funksjonsnedsettelse. Dette for å sikre rettferdige konkurranser. En kjip beskjed sommeren 2018 førte imidlertid til at hun gikk inn i årets leker med nedskrudde forventninger.

Før Tokyo ble klassifiseringssystemet endret. Rung ble flyttet «opp» en klasse, der konkurrentene har lavere grad av funksjonsnedsettelse. Stavanger-svømmeren hadde allerede trent i to år mot Tokyo-lekene da beskjeden kom. Hun, Svømmeforbundet og Norges idrettsforbund anket beslutningen, men den ble avvist.

Rung kastet seg rundt for å bli klar. I Rio deltok hun i syv øvelser. I Tokyo kun to.

200 meter medley tidligere denne uken var bare som oppvarming å regne. Det var lørdagens 100 meter bryst Rung hadde pekt ut som sin medaljemulighet. I finalen kjempet hun lenge om pallplassene. Hun var under ett sekund bak bronsevinneren, men endte på sjette.

Likevel smilte hun over prestasjonen. Om hun hadde svømt like raskt som sin personlige rekord, hadde hun tatt medaljen, men nesten samtlige i feltet svømte saktere enn sine bestenoteringer. Det var uansett et av hennes beste finaleløp i øvelsen.

– En snakkis

Halvparten av feltet, inkludert Rung, startet i vannet grunnet sine funksjonsnedsettelser, mens resten av utøverne kunne stupe. Det var tydelig at sistnevnte gruppe vant mange meter på det.

Hun ville ikke bruke ordet «urettferdig» om hvordan klassifiseringen er satt sammen, men sa følgende:

– Det gjelder ikke bare meg, men mange av svømmerne her. Det er blitt en snakkis blant utøverne at det ikke er heldig at man flyttes opp og ned slik.

Det er varslet at hele klassifiseringssystemet skal gjennomgås igjen, men først etter Paralympics/OL i Paris 2024.

Der er det ikke sikkert at Rung er med.

Slik så det ut like før start på finalen i 100 meter bryst. Foto: Torstein Bøe

Må tenke over saken

Hun blir snart 32 år. Ikke nødvendigvis pensjonsalder for en svømmer, men samtidig også en alder der det er naturlig å tenke over fremtiden. Etter finalen fikk Rung spørsmål om hva hun tenker om den. Det var neppe temaet hun hadde mest lyst til å snakke om, men hun tok seg grundig tid til å svare likevel.

– Jeg skal bruke litt tid etter Tokyo til å tenke over karrieren, hva som har vært og hva som kommer etterpå, sa hun.

Hun kommer til å ta en prat med laget og trenerne før hun bestemmer seg. Lagleder Morten Eklund tror Rung fint kan være med å kjempe om edelt metall i Paris, men er klar på at hun da må være 110 prosent motivert for en ny periode med satsing.

– Husk at hun har vært i verdenstoppen siden 2009 og trent 25–30 timer i uken. Det er klart at hun må kjenne litt på kroppen – om den tåler det og om hun har motivasjonen og dedikasjonen som skal til for en ny periode.

Det er heller ikke gitt at hun er nødt til å holde på helt til 2024 om hun ikke legger opp. Neste år er det VM.

Lekene i Tokyo var Rungs tredje Paralympics. I debuten i London ble det to gull. Foto: CARL SANDIN / BILDBYRÅN

Motiveres av utfordringen

Muligheten til å igjen kunne stå på en seierspall, til tross for tøffere konkurrenter enn tidligere, trigger henne.

– Når jeg har skullet ta nye steg, har det alltid vært et mantra at det skal koste litt, at man gjennom oppturer og nedturer må mye ned i kjelleren for å lykkes, sa hun.

Så trillet hun ut fra svømmehallen og ut i Tokyo-natten, etter det som kanskje var den siste konkurransen i en stor karriere.

Med mindre det var nettopp denne opplevelsen som tente Paris-flammen for Sarah Louise Rungs del.