Ida-Louise Øverland kikket opp på resultattavlen med en skuffet mine. 13,20 var langt unna hennes bestenotering på 100 meter.

Inne i «callroomet» der utøverne venter før start, hadde nervene vært store for 17-åringen. De forduftet da hun kom ut på dekket på den mektige friidrettsarenaen i Tokyo. Konkurranseboblen har en tendens til å gjøre det med henne. Da får hun ikke engang med seg at noen roper til henne.

Prestasjonen i kvalifiseringsheatet tirsdag var ikke på toppnivået hennes, men det kan være mye å glede seg til fra Øverland.

For nå er et av Norges stortalenter i gang. Men hun skulle egentlig ikke vært i Japan.

Brevet som endret alt

I fjor flyttet sprinteren fra hjemstedet Harstad til Oslo for å begynne på Wangs toppidrettsgymnas i Oslo. Foreldrene syntes det var kjipt, men de var også positive og støttende. De forsto motivasjonen bak.

Øverland hadde en drøm om Paralympics i Tokyo. Men nåløyet var trangt. Da hun klarte PL-kravet under europamesterskapet i juli, var gleden stor. Hun trodde hun skulle få dra.

Men så kom kontrabeskjeden: Norge fikk ikke ekstra kvoteplass til lekene i Tokyo. Øverland mistet alt håp.

Historien hadde imidlertid en ekstra tvist.

30. juli fikk Olympiatoppen et brev. Det var undertegnet av Jürgen Padberg, en ansatt i Den internasjonale paralympiske komité. Noe litt uvanlig hadde skjedd: En av de andre nasjonene hadde sagt fra seg én av sine kvoteplasser. Dermed fikk Norge den istedenfor.

På et hotellrom i Bergen satt Ida-Louise Øverland. Plutselig ringte telefonen. Personen i den andre enden ga henne gladnyheten.

– Det kom som et sjokk. «Tuller du?» sa jeg først. Etter hvert skjønte jeg at han ikke gjorde det. Da havnet jeg helt i ekstase.

Bare syv dager senere var hun på vei til oppkjøringsleir i Fukuoka.

En innstilling som hjelper

Debuten i Paralympics ble tøff. At hun ikke tok seg til finale fra sitt heat på 100 meter, var ikke uventet. Men hun var heller ikke fornøyd med selve prestasjonen sin. Da er det godt at hun får muligheten til å prestere én gang til. Øverland løper kvalifiseringsheat i 200 meter mellom 04.54 og 05.06 lørdag morgen.

Hun må ha «restarte» hodet til da. Det går nok fint, for Øverlands positive innstilling til livet har alltid pekt seg ut, også da hun tok seg god tid med pressen etter det litt skuffende 100-meterheatet.

Den positive innstillingen har vært viktig opp gjennom årene. Ettersom hun er født med dysmeli, mangler hun den nedre delen av høyrearmen, men Øverland har aldri latt det bestemme hvordan humøret skal være.

– Jeg hadde ikke kommet langt ved å være negativ. Man må prøve å se mulighetene og det positive. Om jeg ikke hadde vært født uten arm, hadde jeg ikke stått her i dag, sa hun etter PL-debuten i Tokyo.

Noen ganger hender det selvfølgelig at hun irriterer seg over ting hun ikke får til, men:

– Man kan ikke stå og sture over det.

Verdifull erfaring

Da hun var yngre, spilte hun mye fotball, i tillegg til å drive med friidretten. På et tidspunkt ble belastningen for stor, kneskadene kom for hyppig.

Hun bestemte seg for å satse på løpingen. Siden har det vært få kneproblemer. 17-åringen har likevel passet på å ha nok å gjøre ved siden av toppidretten. Hun både padler og klatrer for å få noen avbrekk fra den «seriøse» aktiviteten.

Nå skal hun nyte det faktum at hun har debutert i Paralympics, før det er ut i ilden igjen på lørdag. Også da skal det godt gjøres å nå finale, men talentet er i Tokyo først og fremst for å samle erfaring.

Det kan komme godt med i Paris om tre år. Da er målet medalje.