– Det er så fint med snø for da kan du gå på ski, ake, lage snøengler eller bade i snøen, fastslår trekløveret Tilo Mikolai Solheim, Oscar Lervik Staveland og Siri Handbjørk Østrådal Hamre.
Det yrer av liv i Hokus Pokus barnehage i Kristiansand. Noen går på ski, andre kjører på akebrett og noen klatrer i trær. Selv om vi er inne på barnehagens område, trenger ungene slett ikke å bruke lekeapparatene for å aktivisere seg.
Anbefaler skogen
Akkurat det har vist seg å være et poeng i seg selv. Å utfolde seg på lekeplasser med lekestativer, samt gode, gamle leker som «fisken i det røde hav» og «haien kommer», er fine aktiviteter. Men den frie leken i skog og mark, som barna selv finner på, skal være spesielt gunstig.
– En god lek er gjerne når barna er oppslukt og fanget av leken, og glemmer tid og sted. Da trenger man gjerne spennende lekesteder. De voksne glemmer ofte at skrenter, trær og skogholt med løsmateriale stimulerer mer til kreativitet og fantasi enn en slette, sier Merete Lund Fasting.
Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA) og har skrevet doktorgrad om utelek i skole og på fritiden.
Et av hennes mantra er at leken vi gjør som små barn i seg selv er berikende for hvordan vi blir som voksne. Dette understreket også den svenske forfatteren Astrid Lindgren med et sitat der hun oppsummerer lekens positive ringvirkninger:
«Jeg skulle ønske barn lekte mer enn de gjør, for da bygger de opp en rikdom inni seg de kan øse av resten av livet».
– Gjør barna robuste
I sitt doktorgradsarbeid observerte, lekte og snakket Fasting med 10-åringer for å forstå deres lekeverden. 14 år senere møtte hun igjen de samme personene på steder der de tilbrakte mye tid i barndommen.
Et av funnene var at store doser utendørslek ikke bare var gøyalt tidsfordriv der og da, men at det hadde hatt langsiktige positive konsekvenser for 24-åringene.
– De uttrykker at de har bygd opp en ballast som de kan øse av. En kraft eller energi som de kan bruke i vanskelige perioder av livet, for eksempel mot stress. Uteleken har gjort dem mer robuste i møtet med livet, sier Fasting.
I tillegg peker hun på at erfaringen fra å være mye ute i barndommen, har gitt dem kunnskap som gjør det mye enklere å komme seg ut som voksen.
– De vet for eksempel hvordan de skal kle seg, hvordan de skal ta seg frem på glatta og hvordan de skal pakke sekken for å være ute. Og når vi vet hvor viktig det kan være å bevege seg og være utendørs eller i natur for den psykiske helsen, er det verktøy som er gull verdt i livet, sier Fasting.
Hun har også skrevet boken «Barns utelek».
Slipp barna løs
Gunnar Breivik er professor emeritus ved Norges idrettshøgskole og UiA. Han oppfordrer foreldre til å legge til rette for mye uteaktivitet for barn i skog og mark, men han oppfordrer ikke til å organisere den.
– Det beste du kan gjøre, er å la dem utforske naturen, klatre i trær og finne på leker på egen hånd. Foreldre i dag har kanskje følelse av at de er for lite sammen med barna, men hvis vi organiserer leken for dem, blir det ikke den frie eksperimenteringen og utforskningen som barna har så godt av, sier Breivik.
Han forteller at barn som leker mye ute, bygger opp et repertoar av ferdigheter og erfaringer som varer livet ut. Breivik viser til Harvard-professor Robert Fagen, som har forsket på lek hos dyr og mennesker.
– Når vi leker, bygger vi modeller av oss selv og omgivelsene og tester ut hva som er mulig og umulig. Poenget er at jo mer du leker som barn og jo mer allsidig aktiviteten og omgivelsene er, desto rikere modeller eller programvare får du for resten av livet, sier Breivik.
Lettere å lære sykling
Disse ferdighetene skal være spesielt gunstige å utvikle i barndommen.
– Det tar mye lengre tid senere i livet, sier Breivik.
Merete Lund Fasting ber også foreldre ta med barna til ulendt terreng i skog og mark.
– For barn i barnehagealder er det om å gjøre å øve på å krabbe, balansere, hoppe, hinke, løpe og kaste mest mulig. Når de blir eldre, klarer de da å sette sammen to bevegelser, som å hoppe og kaste samtidig. At de har mye erfaring med å bevege seg og at de da har fått utviklet sin koordinasjon, gjør at de enklere lærer seg å sykle, gå på ski og kjøre på snowboard, sier Fasting.
Tilbake i Hokus Pokus barnehage ser teamleder Christian Beqiraj Follerås at ungene storkoser seg i snøen. Han forteller at han som regel ikke trenger å bidra til at 5-åringene skal leke.
– Ofte føler jeg meg overflødig. Det hender de trenger en ekstra hånd, men de er utrolig gode til å finne ut av leken selv, sier Follerås.