England-Tyskland 2–0
– Å gjøre dette for landet ditt er spesielt. Det var et spesielt øyeblikk for meg, sa Sterling samtidig som «It’s coming home» runget over engelsk fotballs storstue.
I mange år var han britiske tabloidavisers hakkekylling. Utskjelte Sterling fikk skylden for alt som var galt. Og hadde han ikke gjort noe galt, fant mediene likevel noe galt.
Men det har snudd under EM. Guttungen som vokste opp og lærte sin fotball 478 meter i luftlinje fra Wembley, scoret Englands eneste to mål i gruppespillet.
Kvarteret før slutt sendte Sterling England i 1–0-ledelse i EMs åttendedelsfinale mot Tyskland, etter å ha slitt lenge.
Og fem minutter før slutt var det en annen utskjelt, kaptein Harry Kane, som fikk Wembley-taket til å løfte seg.
Storscorer Kane hadde ikke fått til noe tidligere i EM. Men det var glemt da han la på til 2–0 og sendte England til EM-kvartfinale.
Forbannelsen er brutt
Sterling og Kane kan nå bli helter til evig tid.
– Det føles bra. Vi visste at vi trengte en stor prestasjon mot et stort lag i dag. Og vi klarte akkurat det, konstaterte Sterling.
– Å høre Wembley-stemningen som den var i dag er noe ingen av oss kommer til å glemme. Ingen av oss har lyst til å gi oss med dette. Lørdag har vi en veldig viktig kamp i Roma. Vi vil vinne den, for vi vil tilbake hit til Wembley, sa Kane.
Dermed har også England kastet den 25 år gamle forbannelsen til sjøs. Nå trenger ikke britene lenger snakke om da de tapte EM-semifinalen mot nettopp på Tyskland på Wembley i 1996.
For første gang siden VM-finalen på Wembley i 1966 hadde England slått tyskerne i cupspillet i et mesterskap.
Nerve og tøffe dueller
Ikke alltid velspilt, men som alltid intenst.
Hørt det før når England og Tyskland møtes på fotballbanen?
Jo da, det gjentok seg i EM-bataljen på Wembley som ble akkurat det; en batalje.
Jevnt og tett. Tøffe dueller. Uendelig nerve. To godt organiserte lag.
Og kanskje var vertskapet mest preget i noen heseblesende åpningsminutter mot aggressive tyskere.
Tyskland var best, de tok kontroll over midtbanen, England vært knapt i nærheten av Manuel Neuers målgård det første kvarteret.
Men England kom litt etter litt.
Et farlig langskudd fra Raheem Sterling, som Neuer fikk slått til hjørnespark.
En litt for løs heading fra Harry Maguire.
Det var noen spede forsøk, men likevel forsøk.
Werners store sjanse
England var farligst på dødballer, men fikk aldri involvert kaptein Harry Kane. Den første halvtimen noterte vi to ballberøringer fra Englands største stjerne.
Det hadde ikke vært noe å si på om Tyskland tok ledelsen på kampens første store sjanse etter en drøy halvtimes spill.
En nydelig stikker fra Kai Havertz i retning Chelsea-kollega Timo Werner åpnet opp Englands forsvar. Werner burde kanskje løftet ballen, men han gjorde ikke det. Ballen havnet i stedet rett i fanget på England-keeper Jordan Pickford.
Close, but no cigar.
England var det eneste laget som ikke hadde sluppet inn i gruppespillet, men Werner burde gjort noe med det.
England hadde spilt 12 kamper i VM (1966) og EM (1996) på Wembley uten å tape, bortsett fra nederlaget i straffesparkkonkurransen mot nettopp Tyskland i EM-semifinalen i 1996.
Kunne Tyskland gjøre noe med det? Nei, ikke før pause.
På overtid ble Kane endelig involvert foran mål, men en sugende takling fra Mats Hummels ryddet opp for Tyskland.
Hummels prestasjon kalles matchvinnerredning. Det var kanskje en grunn til at landslagssjef Joachim Löw hentet tilbake den vrakede midtstopperen kort tid før EM.
En stor sjanse til hvert av lagene de første 45 minuttene, men 0–0 til pause.
Kvikke Havertz alltid farlig
Andre omgang som den første: Tyskland var best.
De tyske føttene virket mye kvikkere enn de engelske.
Omgangen var tre minutter ung da Pickford fikk slått et frekt skuddforsøk fra meget gode Havertz over tverrliggeren.
En satt hele tiden med følelsen av at Havertz kunne skape noe.
Det gjorde ikke England. De største kreative kreftene satt fortsatt på benken. For England-boss Gareth Southgate var det safety first.
England-Tyskland lignet lenge en kjempenedtur etter de to praktkampene i EM mandag.
Det ble for smått, det ble for labert. England møtte ikke opp i sin egen fest, og da begynte de 43.000 på tribunen å rope på favoritten Jack Grealish.
Grealish inn, Sterling scoret
Etter halvspilt omgang tok Southgate det grepet alle forventet: inn med kreative Grealish.
Aston Villa-spilleren hadde kun vært på banen i seks minutter da han fant åpningen. Grealish trillet ballen ut til Luke Shaw på venstrekanten, som la inn til Raheem Sterling som hadde løpt helt riktig og dyttet ballen i mål.
75 minutter: England 1. Tyskland 0.
Da tok det helt fyr på Wembley for angrepsspilleren som vokste opp kunne 478 meter fra det målet han scoret i.
Det var Sterlings tredje England-mål i EM. Ingen andre hadde scoret, Sterling var Englands frelser.
Thomas Müller var svært nær ved å utligne da han var alene gjennom noen minutter senere, men ballen gikk noen få centimeter utenfor mål.
I stedet var det Harry Kane som kunne avgjøre kampen da han fem minutter før slutt satte inn 2–0-målet. England var klar for EM-kvartfinale.
Tyskland hadde ikke noe mer å svare med. De må hjem for å øve til de selv arrangerer EM i 2024.
Auf Wiedersehen!