Fotball-EM var ett av tidenes beste. Sommer-OL ble praktfullt for Norge.

Etter en forrykende mesterskapssommer, setter vi over til nordmannen med den kanskje mest krevende jobben i idrettsbransjen:

Manchester United-manager Ole Gunnar Solskjær.

Etter fire pokalløse sesonger trenger Old Trafford-klubben mer enn progresjon. De trenger en triumf å feste fremtiden rundt.

Mer normalitet i vente

Premier League-starten er rett rundt hjørnet, og etter halvannet år med unntakstilstand venter det mer normalitet rundt det mange mener er verdens mest konkurransedyktige liga.

Det kommer endelig supportere på tribunene igjen. Kampprogrammet blir mer menneskelig. Alt blir mer normalt.

Men i toppen av ligaen vil det neppe bli store endringer, for de største klubbene har rustet opp betydelig mens resten av verden har fulgt med på lekene i Tokyo.

  • Manchester City har allerede signert Jack Grealish, og det ligger i kortene at Englands landslagskaptein Harry Kane kan ende opp i den lyseblå siden av Manchester. Forrige sesongs suverene mester ser sterkere ut nå.

  • Chelsea er i ferd med å hente klassespissen Romelu Lukaku. De regjerende Champions League-vinnerne ser også sterkere ut på papiret.

  • Liverpool har fått stopperklippen Virgil van Dijk tilbake fra skade. Det er som en stjernesignering å regne. Liverpool bør bli sterkere enn forrige sesong.

  • Mens Manchester United har hentet inn de etablerte toppspillerne Jadon Sancho og Raphaël Varane. De bør også bli sterkere enn forrige sesong.

Alt dette ser fint ut på papiret. Mye tyder på at det blir et rotterace om Premier League-tittelen.

Men det er fortsatt stor forskjell på teori og praksis, for det er når kampene starter vi ser om de nye spillerne finner seg til rette i ny klubb, i et nytt miljø, under en ny trener.

Det er ikke alltid at 1 + 1 = 2 i fotball. Og godt er det.

Jack Grealish ble hentet fra Aston Villa til Manchester City for en milliardsum. Foto: PETER CZIBORRA, REUTERS

Forvandlingen til Shaw

En av dem som kommer til å få mye søkelys nesten uansett hvordan det ender, er Ole Gunnar Solskjær.

At nordmannen forlenget kontrakten med tre år gikk litt under radaren midt under OL.

Men det er en betydelig tillitserklæring fra Manchester United og et viktig signal om fremtiden. De gjør ikke dette fordi han er en hyggelig gutt og gjorde så mye fint for klubben som spiller.

Men fordi han har gjort en god jobb som manager. Klubben har ikke vunnet en pokal siden 2017, men nordmannen har endret kulturen i både klubb og garderobe.

Vi har hørt, lest og skrevet mye om Solskjærs «man-management», der det kanskje beste eksempelet er venstrebacken Luke Shaw.

Han ble regelrett knust verbalt av Solskjærs forgjenger José Mourinho. Nordmannen måtte trykke «reboot» på Shaws karriere, bygge opp selvtilliten gradvis, og i sommerens EM så vi hvor god venstrebacken er.

Den forvandlingen er blant kristiansunderens største prestasjoner på Old Trafford.

Ser på kvinnetreninger

Vi leser historier om Solskjær som jevnlig dukker opp på kvinnelagets treninger ved Carrington. Nysgjerrig og på jakt etter å samle en hel klubb. Det gjør noe med dynamikken, ikke bare for kvinnelaget – men hele klubben.

Det handler om å bli sett.

Tidligere har vi hørt om managere som knapt har tatt seg tid til å møte opp på akademilagenes treninger. Mourinho kalte dem «barn» og var ikke interessert. De kunne ikke skaffe ham pokaler.

Solskjær har valgt stikk motsatt inngang.

Han er regelmessig på treningene til U18- og U23-laget. Når en av de unge og talentfulle blir kalt opp for å trene med A-laget, kjenner han dem ved navn og presenterer dem på en skikkelig måte foran klubbens største stjerner.

Han behandler dem som voksne. Og det vokser de trolig ytterligere på.

Solskjær kunne brent broen etter alle utspillere fra agent Mino Raiola om Paul Pogbas karriere, men Solskjær valgte i stedet å bygge videre på broen.

Pogba hadde noen virkelig gode kamper for United i vinter og vår, han var periodevis fantastisk under VM for Frankrike, og kanskje kan franskmannen vise samme stabilitet også for klubben?

Da blir Manchester United farlige.

Ole Gunnar Solskjær og Manchester United deppet etter tapet i Europa League-finalen mot Villarreal i mai. Foto: Michael Sohn, AP

Kan være nådeløs

– Jeg har selvtillit, men det handler ikke om å være cocky eller arrogant, eller at jeg tenker at min måte å gjøre det på er den beste. Det handler om hva du tror på. Jeg tror på det vi driver med. Alle som har vært i United vet at det er en familie: Det handler ikke om egoer, det handler ikke om meg, sa Solskjær under en intervjuseanse tidligere i sommer.

Han ser snill ut, men det betyr ikke at han alltid er det med spillerne sine. Solskjær kan være nådeløs i garderoben.

Men der forgjenger Mourinho kunne finne på å rive ned spillere i TV-intervjuer, forsøker Solskjær å bygge dem opp utad.

48-åringen har vist progresjon etter at han ble hentet til Old Trafford i desember 2018. Sjetteplass da han steppet inn i 2019-sesongen, tredjeplass sesongen etter og annenplass den forrige sesongen.

Han var nær en pokal i Europa League-finalen, men tapte på straffespark i Gdansk. Igjen ble det stilt spørsmål både ved hans evner som kampleder og om han var en vinner.

Fem år uten pokal

– Disse mindre cupene betyr ikke så mye. Det er Premier League og Champions League som betyr noe, sa en venn med sterke følelser både for Solskjær og Manchester United.

Det er feil.

Ved sesongslutt er det fem år siden forrige pokal i premieskapet. Det er lenge i fotballens ferskvareavdeling. For Manchester Uniteds supportere må det føles som en evighet.

Liten eller stor, det er ikke størrelsen det kommer an på, en pokal vil alltid være et sterkt signal om bedre fremtidsutsikter.

Ole Gunnar Solskjær og Manchester United må lære seg til å vinne titler igjen.

Over til Old Trafford, Manchester United mot Leeds, og ti forrykende måneder med Premier League-fotball.