For mange av dagens gjenlevende OL-deltagere er det spesielt å følge med på lekene i samme by, 57 år senere. Den gangen ble det mager fangst for 26 utøvere i troppen. Null medaljer. Flere av dem Aftenposten har snakket med, skjønner fortsatt ikke at det gikk så dårlig, for Norge hadde flere kandidater til pallen.
Uansett var det ekstra stas at kronprins Harald, nå konge, var med den gangen. Mange fulgte med da han skulle ut på reisen til De olympiske leker i Asia, de første sommerlekene på det kontinentet.
– Kongen følger helt sikkert godt med på sommerlekene nå, sier Berit Berthelsen (77).
Hun var én av to kvinner i troppen, der Norges tronarving var den mest berømte. Det å ha ham i sin midte, var stort.
OL på høsten
Flaggene var heist på flyplassen Fornebu da den første, større kontingenten av norske OL-deltagere dro fra Norge til Japan 30. september 1964. Lekene ble avholdt i oktober, senere på året enn i dag.
Kronprinsen skulle være med i sitt første OL, i båtklassen 5,5 meter sammen med Eirik Johannessen og Stein Føyen. Senere skulle kronprinsen kvalifisere seg for to OL til, Mexico i 1968 og München i 1972.
Han var arvelig belastet. Kong Olav hadde tatt OL-gull som kronprins. Det skjedde i Amsterdam i 1928. Sønnen fikk også en livslang karriere med denne idretten. Og selv om han ikke ble olympisk mester, ble han verdensmester.
For de andre norske OL-deltagerne i troppen ble det av stor betydning at han var med.
– Han var så jordnær og hyggelig. Senere har jeg møtt ham flere ganger, forteller Bertelsen.
Begge er med i klubben Norske idrettsveteraner (NIV). Kongen er medlem nummer 1.
En naturlig flaggbærer
I Tokyo fikk kronprins Harald det ærefulle oppdraget å gå foran troppen med flagget høyt hevet under åpningsseremonien på stadion. Det var noe symbolsk over det. I blå jakke og hvite bukse hørte det også med en stråhatt.
På bildet fra innmarsjen sees de to kvinnene i troppen, som går i rekken bak kronprinsen. De kom begge fra friidretten. Oddrun Hokkand deltok i femkamp, Berthelsen i lengdehopp.
Hun var en av datidens største i nordisk friidrett. Berthelsen, født Tøien, dominerte sprint- og hoppøvelsene i Norden på 1960-tallet. Hun satte 33 norske, fikk med 35 NM-gull og fire kongepokaler.
Lengderekorden fra 1968 på 6,56 meter var norgesrekord frem til august 2009, da Margrethe Renstrøm hoppet 6,64 m.
Berthelsen fikk også tre EM-gull, men i OL fikk heller ikke hun det til, og var skuffet etter 9.-plassen. På plussiden kom likevel opplevelsen for ungjenta som hadde vært eneste norske deltager i prøve-OL året før.
– Jeg husker at kronprinsen og vi var med på mottagelsen til datidens japanske kronprins, som senere ble keiser, minnes Berthelsen.
Hun har et helt album med bilder fra den mottagelsen. I de neste olympiske leker, Mexico 1968, skulle hun overta Norges flagg. Igjen var kronprinsen i troppen.
Hvordan er det med kvinnfolk?
Tor Ahlsand satt i en firer med styrmann i Tokyo-lekene.
9.-plassen var forsmedelig, mener han. Den norske kvintetten ble offer for dårlig trekning to ganger, og likevel – OL-deltagelsen overskygget alt. Ahlsand har til og med en artig historie som omhandler kronprinsen.
– Han var på besøk hos oss i roleiren. Ingolf Kristiansen, som også satt i båten, hadde lenge lurt på hvordan det var med Harald og kvinnfolk. Han og Sonja var ikke offisielt sammen, og Ingolf lurte på om han kunne spørre om det. Han dyttet bort i Harald og spurte hvordan det sto til med den saken. Kronprinsen svarte noe sånn: I min situasjon må man være forsiktig. Ingolf kommenterte: Ja, det skjønner jeg veldig godt.
Fikk to fattige poeng
Beste norske deltager under lekene ble turneren Harald Wigaard. 21-åringen fra Oslo Turnforening endte på 5. plass i bøylehest og var den eneste som skaffet Norge to poeng.
– Jeg ble best og kronprinsen nest best, ler Wigaard.
Løperen Thor Helland fikk også 8. plass, som kronprinsen. Helland satte norsk rekord på 5000 meter med tiden 13.52,4.
Terje Pedersen, den norske verdensrekordholderen i spyd, innfridde ikke. 21-åringen hadde satt verdensrekord to ganger i landskamper på Bislett tidligere i sesongen. I OL kastet han nesten 20 meter kortere.
Men også disse lekene, som så mange andre, fikk sine store stjerner, selv om de ikke var norske. Sovjetiske Larissa Latynina avsluttet sin turnkarriere etter 18 medaljer i 3 OL. 9 av medaljene var gull.
Det OL også vil bli husket for, var at en nasjon skiftet navn, mens konkurransene pågikk. Nord-Rhodesia ble selvstendig og stilte med ny fane og nytt flagg til avslutningsseremonien: Landets nye navn var Zambia.