523 yards. Eller 478 meter. Det er avstanden i luftlinje mellom Raheem Sterlings barndomshjem og det ene målet der han ble matchvinner mot Kroatia søndag.

Spaserturen fra Bobby Moore-statuen utenfor Wembley til gaten Neeld Crescent tar drøyt 10 minutter: Du passerer et par butikker, to hoteller, krysser jernbanelinjen over en bro, tar til venstre og vinker til gjestene ved Tacos Bell og Papa Johns pizza – så er du i gaten der England-spilleren bodde fra han var åtte til 14 år.

Det var der drømmen startet: Komme på landslaget, spille i et stort mesterskap på hjemmebane, bære trøye 10 og score.

Hver lille detalj i den drømmen ble oppfylt da England EM-åpnet mot Kroatia søndag. Sterling scoret seiersmålet med 10 på ryggen. Så lukket han øynene og pekte opp mot Wembley-buen.

– Det var en sterk følelse å gjøre akkurat det, innrømmer Sterling.

The Times har omtalt den korte veien fra Sterlings barndomshjem til målet på Wembley. Dette kartet baserer seg på den engelske storavisens informasjon:

Og slik ser det ut på satelittbildene fra Google Maps:

478 meter er avstanden mellom Raheem Sterlings barndomshjem og målet hvor han ble matchvinner søndag. Foto: Google Maps

«Sterling’s coming home»

Fredag kveld venter Skottland på Wembley.

Og nå skjer det igjen, byggingen av håp og drømmer om at England endelig skal vinne et mesterskap igjen.

Det føles veldig naturlig at en spiller som har vokst opp i bydelen Brent, i Wembleys bakgård, skal spille en av hovedrollene.

Supporterne synger «Football’s coming home». De kunne byttet ut refrenget med «Sterling’s coming home».

26-åringen vokste opp i skyggen av Wembley Arch, buen som spenner over gigantstadion. Han har til og med en tatovering av buen på den ene armen. Sterling har i sosiale medier postet bilder og tekster, der han har fortalt hvor mye Wembley har betydd for ham i oppveksten. Hashtag: #BoyfromBrent.

Fra gutterommet i Neeld Crescent kunne han se Wembley reise seg og bli ett av fotballens mest storslagne arenaer da den sto klar i 2007.

12-åringen kunne ikke vente på den dagen han selv skulle spille der.

– Som liten gutt pleide jeg å gå eller sykle rundt Wembley, forteller den Jamaica-fødte engelske landslagsspilleren.

Gate uten trafikk

Vi utenlandske journalister har signert en erklæring på at vi kun får oppholde oss på hotell eller akkreditert sone mens vi rapporterer fra EM i England. Koronarestriksjonene er så strenge at vi ikke har lov til å være i kontakt med de lokale.

Men Neeld Crescent ligger rett utenfor akkreditert sone. Fra litt avstand kan vi se det hvite murhuset Sterling vokste opp i, at det er en stille og lite trafikkert gate der du kan høre fuglene kvitre.

Det var i denne gaten Sterling ble formet som fotballspiller. Det var her Manchester City-spilleren brukte hvert ledige minutt etter at han kom hjem fra skolen.

Nå har angrepsspilleren fått lønn for alle timene med gatefotball. Åtte av 15 landslagsmål er scoret under buen som formet hans drømmer.

Da Gareth Southgate ga Sterling kapteinsbindet i det Harry Kane ble tatt av banen åtte minutter før slutt mot Kroatia, var det avslutningen på noen fantastiske dager for gutten fra Brent.

Kun to dager tidligere ble Sterling tildelt en MBE (Member of the Most Excellent Order of the British Empire) for kampen han har tatt mot rasisme i engelsk fotball.

– Jeg er veldig takknemlig for anerkjennelsen. Den viktigste oppgaven er fortsatt å hjelpe til med å utdanne både samfunnet og meg selv. Hvis du ikke starter med deg selv, er det heller ingen mulighet for å hjelpe andre. Jeg lærer hver eneste dag.

Hakkekylling i mange år

Kampen mot rasisme er langt fra vunnet. Senest søndag opplevde Sterling og landslaget buing da de, som i et ledd i kampen mot sosial urettferdighet, knelte før kampstart.

Men det påvirket ikke Sterling i kampen. Tvert imot.

26-åringen strålte, nesten mot alle odds.

I lang tid er han blitt kritisert for sin dårlige form. Det er ikke noe nytt. I mange år har tabloidene forsøkt å lage hakkekylling av ham. Sterling er blant annet blitt stemplet som en «bortskjemt drittunge». Under VM i 2018 hadde The Sun Manchester City-angriperen som hovedoppslag to dager på rad på grunn av en tatovering av et våpen på leggen.

Det hjalp ikke at han gikk ut i sosiale medier og sa at han bare var to år da faren ble skutt og drept på Jamaica. 26-åringen har alltid lovet seg selv at han aldri vil ta i et våpen.

– Jeg skyter med høyrefoten min, så den har en dypere mening og er fortsatt ikke helt ferdig, skrev han.

I dagene før Englands EM-start mot Kroatia så vi ikke en eneste av ekspertene i TV-kanalene BBC eller ITV lansere Sterling i startoppstillingen.

Kommentatorene i avisene ville heller ikke ha med Wembleys egen sønn.

Da lagoppstillingene ble presentert 75 minutter før kampstart, ristet de engelske journalistene på hodet. De mente landslagssjef Gareth Southgate hadde tatt ut feil lag.

Men snakk om å svare på tiltale! England vant 1–0, Sterling scoret kampens eneste mål. Da ble matchhelt og landslagssjef hyllet av både eksperter og supportere.

Raheem Sterling under landslagets økt ved treningsanlegget St. George's Park i Burton. Foto: CARL RECINE, Reuters/NTB

Landslagssjefen beholdt troen

Fra Desk A, seat 41 på pressetribunen kunne vi se en rørt Sterling løpe rundt banen og ta imot hyllesten.

– Jeg er så glad på Raheems vegne. Han har hatt sine problemer i mesterskap med å score. Men vi trodde på ham. Han var motivert for å vise hva kan, både for seg selv og alle andre, fastslår landslagssjef Southgate.

Sterling hevder han har distansert seg fra debatten om han burde spille eller ikke.

– Jeg har blokkert ut resten av verden. Jeg har konsentrert meg om å komme inn i denne turneringen med et klart hode, med fullt fokus på å hjelpe laget mitt. Jeg har ikke brydd meg om kritikken, jeg vet selv hva jeg kan tilføre laget.

Han har tilført mye.

Nå venter naboen Skottland i Raheem Sterlings egen bakgård.

Noen som fortsatt tviler på Englands nummer 10?