MOLDE: Lærernormen var et stridstema under de borgerliges budsjettforhandlinger i fjor, der KrF til slutt fikk ja fra et svært motvillig Høyre.

Normen, som trådte i kraft 1. august, har som mål at det høsten 2018 skal være én lærer per 16 elever i 1.–4. og én lærer per 21 elever i 5.–10. klasse i ordinær undervisning.

Fra høsten 2019 skjerpes kravene, til én lærer per 15 elever i 1.–4. klasse og én lærer per 20 elever i 5.–10. klasse.

Trenger 4,6 lærere – går i null

På Utdanningsdirektoratets nettsider kan man regne ut hvordan enkeltskoler kommer ut, basert på skolenes egne tall innrapportert til Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

De viser at 1.–4. trinn i Molde kommune nå mangler 4,6 lærerårsverk (se tabell). Skal målet fra 2019/2020 nås, må det 8,9 flere lærerårsverk til.

Sellanrå og Kviltorp mangler for eksempel 1,9 og 1,1 lærerårsverk i år, mens de trenger 2,7 og 2,3 flere årsverk for å nå normen fra høsten 2019.

Likevel kommer det ingen nye stillinger til skolestart som følge av lærernormen, bekrefter fagsjef Ivar Vereide overfor Romsdals Budstikke.

Ble vurdert som god nok

Fagsjefen forklarer at det er Utdanningsdirektoratet som har vurdert Moldes innmeldte GSI-tall til at de oppfyller kravene til lærernormen.

Samtidig ser fagsjefen at flere moldeskoler skiller seg ut:

– Ved bruk av utsendt kalkulator fra Udir, registrerer vi at flere skoler i dag har utfordringer med å oppfylle normen, sier Vereide. Han sier han er kjent med at det jobbes med å gjøre kalkulatoren mer presis.

Udir forklarer at de først beregner antallet ekstra årstimer til undervisning som er nødvendig for å oppfylle normen.

Deretter gjøres tallet om til et årsverksbehov basert på et vanlig antall undervisningstimer for en lærer (741 timer for 1.–4. trinn og 5.–7. trinn, og 656 timer for 8.–10. trinn).

Bruker skolenivå

Stortingsvedtaket bak lærernormen sier at den skal være på skolenivå. Den skal være en norm for forholdstallet mellom lærere og elever i ordinær undervisning. Da holdes spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk utenfor.

Normen sier bare noe om forholdet mellom antall elever og lærere i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon.

Nytt navn – samme penger

Utdanningsdirektoratet bruker Moldes tall for lærerårsverk på 1.–4. trinn fra skoleåret 2014/2015, som var før kommunen fikk økte overføringer fra staten til såkalt tidlig innsats.

Vereide forklarer at kommunen fra 2015 har fått et øremerket tilskudd til «tidlig innsats» gjennom økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Dette videreføres i 2018 og skal bidra til å dekke kostnadene ved innføringen av den vedtatte normen i 2018.

– Er dette da mer en endring av navn på midlene, enn en reell økning av lærertettheten i skolen?

– Det er jo den samme økonomiske rammen, så slik sett er det ikke noe endring når det gjelder innsatsmulighetene våre, sier Vereide.

– Vi vil ha en videreføring av den økonomiske rammen for tidlig innsats for kommende skoleår, til sammen 14,7 årsverk. Slik sett fører ikke normen til flere lærerårsverk i moldeskolen fra høsten 2018, men vi skal videreføre den ressursbruken vi har med utgangspunkt i statstilskudd og kommunalressurs, sier han.