MOLDE: I årsrapporten til Molde vann og avløp KF kommer det fram at gjenstander som ikke hører heime i toalettet har blitt en kostbar affære. 41 utrykninger til tette avløpspumper resulterte i 84,5 timer med fjerning av filler og engangskluter. En ressursbruk verdt rundt 75.000 kroner. Enkelte steder var det så mange filler og kluter i pumpestasjonen at det var nødvendig å bruke slamsugerbil for å tømme stasjonene. Noe som kostet rundt 35.000 kroner i 2017. Dette er et tiltakende problem som koster Molde vann og avløp rundt 100.000 kroner per år, ifølge årsrapporten.
– Dette er store ressurser vi kunne brukt på noe annet, sier avdelingsleder for drift vann og avløp, Kjell Inge Reiten.
Skaper problem
Han forteller at de ser tendenser til en økning i at fiberkluter og tørkepapir som ikke løses opp i vann havner i toalettet.
– Dette er et sterkt materiale som ikke løses opp. Det skaper problem i ledningsnettet vårt og fører til at pumpestasjonene blir tette. Det kommunale nettet er sårbart, sier han.
Reiten forteller at det blant annet har blitt funnet laken, håndduker, undertøy og bleier i pumpestasjoner.
– Jeg forstår ikke hvordan noen får til å trekke det ned i toalettet. Men dette er dessverre ikke noe nytt fenomen, sier han.
Slippes ut i sjøen
Reiten forteller at tilstoppingen i pumpestasjonene ofte skjer på helg og kveld. Noe som fører til at vakthavende driftspersonell må rykke ut.
– Pumpestasjonen står i overløp og stopper opp. Det som da skjer er at kloakken slippes ut i nærmeste sjø eller vannkilde, og urensa kloakk slippes rett ut. I Molde har vi heldigvis sanert de aller fleste direkteutslipp, men vi har fremdeles to små utslipp igjen, sier han.
Molde vann og avløp har krav fra fylkesmannen på antall overløpstimer.
– Fylkesmannen skal overholde forurensningsloven, og vi må holde oss innenfor et visst antall overløpstimer. Det blir vanskelig når folk hiver gjenstander i do som ikke skal dit, sier han.
Utfordring for miljøet
I tillegg til økonomiske konsekvenser og unødvendig ressursbruk, har det også konsekvenser for miljøet.
– Engangskluter som kastes i toalettet er et bidrag til økt mikroplast-forurensning, siden mange av dem er laget av syntetiske materiale. Når folk kaster disse i do, skjer det en oppmalingsprosess av klutene. De grove fillerestene blir fjernet i silene i renseanlegget, men finmalt mikroplast går gjennom silene og ut i utløpet fra renseanlegget. Det bidrar til økte utslipp av mikroplast, sier Reiten.
Ikke hiv mat i do
Han vil også oppfordre folk til å ikke hive matrester i toalettet.
– Matrester i avløp skaper problem da det blir mye fett i avløpsnettet som kan føre til tette rør, sier han.
Dette skal i do
Men hva skal egentlig i toalettet? Reiten velger å bruke det velkjente barnehage-språket.
– Tiss, bæsj og dopapir. Det er det eneste som skal i do, sier han.
Flere byer har også problem med at store mengder q-tips samler seg opp i kloakken.
– Q-tips burde vært forbudt. Det skal ikke i do. Det er et problem. De er også lagt av plast, sier han.
Skjer ukentlig
Reiten forteller pumpestasjoner tettes ukentlig. Hver fredag samles de til en gjennomgang av uka, og da er det sjelden at det ikke har vært en hendelse.
– Vi blir glade de ukene det ikke har vært en hendelse. Det er utrolig hva som havner i do, og dette er et kjempeproblem for oss. Det er ikke slik at når du skyller noe ned i do, så er det borte for godt, sier han.
