Hustad: Marius Mork (25), Renate Varhol Haugnes (24) og sønnen deres Jo Mathias (2) flyttet inn på garden på Hustad 1. januar. Det første halve året har vært hektisk – for dem sjøl med oppussing av huset og for kyrne med tilvenning til robotmelking.

– Mange av dyra måtte vennes til robotmelking og flere kyr fikk betennelser i beina i starten. Det har blitt mange lange dager for å få ting i orden. Oppussingen har vi fått til takket være god hjelp fra foreldre på begge sider, forteller Mork.

Drømmejobben

Det er egentlig kona Renate Varhol Haugnes som kommer fra gardsbruk med dyr. Hun hadde imidlertid ikke noe drøm om å drive gard, og sier det slik;

– Det ble slik at han fikk drømmejobben sin. Og jeg fikk drømmekjøkkenet mitt.

Haugnes jobber også deltid som aktivitør på Farstad ved siden av.

Færre melkebønder nå

I 2003 var det 17.728 foretak som produserte melk i Norge og 1.772 i Møre og Romsdal. Nå i 2018 er det kun 8.149 foretak på landsbasis og 766 i området her. Antallet melkekyr i Møre og Romsdal har også gått ned fra 24.977 i 2007 til 21.150 i 2017, ifølge landbruksdirektoratet. Både Mork og Haugnes er klar på at på at det er mange utfordringer for dem som ønsker å etablere seg på gard.

– En ting er at det er stor arbeidsmengde og lite fritid, men noe man kanskje ikke tenker på er at en må ha stor egenkapital. Jeg har også fått hjelp av Innovasjon Norge og Sparebank Nordvest samtidig som Tine har stilt med rådgiver. Uten den hjelpen ville det blitt veldig vanskelig, sier Mork. Haugnes legger til at det også er veldig vanskelig å få tak i gardsbruk.

– Folk lar heller ting falle fra hverandre enn å selge, sier hun litt oppgitt.

Etablert par

Nå har paret vært sammen i seks år og gleder seg til å bo på Hustad resten av livet. Hele gardsbruket skal ha kostet rundt 12 millioner kroner.

– Med så mange millioner i lån synes jeg han er tøff som sover så godt om natta, sier Haugnes om mannen sin Mork.

– Jeg stoler så mye på meg sjøl at jeg ikke er noe redd for gjeld, kontrer Mork før han legger til at de nå ser for seg å bli boende livet ut.

Forpakter

Mork startet som forpakter på Skarset tilbake i mai 2015. Da kjøpte han seg 15 kalver, og i januar 2016 fikk han sin første melkekvote.

– Da jeg skulle ta over her var det helt avgjørende at jeg kunne vise til at jeg fylte melkekvoten der jeg hadde vært forpakter og at jeg hadde orden i økonomien, sier Mork.

Det blir tidlig morgen i huset til Mork og Haugnes. Ikke nødvendigvis på grunn av dyra.

– Det er han der som bestemmer når dagen starter, sier Mork og peker på sønnen Jo Mathias. Han våkner – og så må man ha en kaffekopp, som jo er det viktigste før fjøsstell. Det første halve året her har det som sagt vært mye jobbing med tilvenning av robotmelking, men nå begynner ting å normalisere seg. Jeg er av typen som ikke klarer å legge meg om ting ikke er i orden så det har blitt noen sene kvelder, ja, forteller bonden.

Stress i byen

På garden leier Mork ut det ene huset til kameraten Runar Dahlen (45) som bare går under navnet «drengen».

– Han drengen som leier her er til stor hjelp, skryter Mork.

– Vi har kjent hverandre i mange år og jeg hjelper han med å holde hodet kaldt når det trengs. I byene er det så mye stress så livet på landet er å foretrekke. Men det kan bli litt stress her også til tider. Jeg tror vi holdt på til fire ei natt. Det halve året her ute har åpnet øynene mine for hvor mye bonden faktisk gjør. Jeg tror ikke folk vet helt hvor kjøttet og melka kommer fra, sier Dahlen.

Erfaringen er god som gull

– Siden jeg har vært forpakter og dette ikke er første gangen min på gard har jeg plukket med meg ting undervegs. Det er en fordel nå. Jeg har lært av feila jeg har gjort tidligere. Men når du har fri klarer du ikke å la være å dra i fjøset. Det er det eneste minuset jeg ser med dette yrket; at du til tider får begrenset tid til familien. Jeg tror jeg kun har hatt en måned fri de siste 10 åra, forteller Mork. Kona nikker.

På Skarset – der han tidligere drev som forpakter – er det ingen drift nå. Drifta var avhengig av at han var der. Frem til april drev han melkeproduksjon i to fjøs. Både på Skarset og på Hustad, men nå er alle kyrne samlet på Hustad.

Kugal

Marius Mork husker navnet på alle kuene sine. Men med mennesker er det ikke like lett.

– Jeg tror jeg kan navnet på flere kuer enn mennesker ja, flirer han.

– Det er fine dyr. De er sosiale og liker unger. Den første kua jeg ga navn kalte jeg opp etter frua. Renate har nå fått tre kalver: Randi, Nate og Reidun. Den beste melkekua jeg har; Snøkvit har fått kalven Snøflekk. Hun har produsert over 70 liter melk på en dag. Til sammenlikning er det vanlig med 30–45 liter om dagen.

Traktordilla

Jo Mathias (2) har traktor på hjernen. Det er det samme om det er leketraktor, traktor på tapetet, traktor på bodyen, en av pappas ekte traktorer eller Jo Mathias’ helt egne pedaltraktor – det er traktorer i alle retninger.

– Her får han en trygg og sikker oppvekst. Det er traktor og ku som står i hodet på han, forteller en stolt pappa Mork.