Molde: Mest har stab (administrativ ledelse og div. støttefunksjoner på rådhuset, journ.anm.) spart, med et mindreforbruk på 11,5 mill. kroner, men også barnehageområdet, helsetjenesten, teknisk og kultur hadde mindreforbruk i forhold til budsjettet i 2017.
Av barnehagene brukte bl.a. Lillekollen 1,35 mill. kroner mindre enn budsjettert fordi barnehagen ikke greide rekruttere til de ekstra, nye stillingene som var budsjettert i 2017.
Gjengangere bruker mest
Av det totale merforbruket på 8,5 mill. kroner, som rådmannen kaller «relativt lavt», er det som tidligere år pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmete som trekker mest opp.
Områdene står i 2017 for merforbruk på henholdsvis 13,5 og 10,2 mill. kroner.
I 2014 var totalt merforbruk i tjenesteproduksjonen på 34,7 mill. kr, hvorav 24,5 mill. kroner var pleie og omsorg.
Snuoperasjon
Rådmannen beskriver i årsrapporten at den økonomiske snuoperasjonen fra -2,2 prosents netto driftsresultat i 2012 til pluss 4,7 og 3,5 de siste to åra (se tabell) har vært «formidabel, men nødvendig».
– Hvilke områder av kommunen har kjent sparekniven spesielt godt de siste tre åra?
– I arbeidet med oppnå driftsmessig balanse har det vært fokus på å ivareta helheten i tjenestene. Alle har nok merket stram styring, men det har likevel vært vektlagt at kvaliteten i alle tjenestene skal være forsvarlig og kvalitetsmessig gode, sier Arne Sverre Dahl.
– Vil driften av eldreomsorgen være den største økonomiske utfordringen også i Nye Molde kommune, hvis man ser hvor Molde har hatt størst budsjettsprekk?
– Alle helse og omsorgstjenestene er under press. Vi blir stadig flere eldre, vi lever lenger og samhandlingsreformen har ført til større ansvar for kommunene, som gjør at vi utfordres både på kapasitet, kompetanse og økonomi. Det er ikke enestående for Molde.
Jobber med ny plan
Dahl viser til Moldes nye helse- og omsorgsplan som blir klar til høsten. Der har både Nesset og Midsund en rolle.
– Viktige stikkord er mestring, aktivitet, deltakelse og bruk av velferdsteknologi. Gjennom systematisk arbeid framover har jeg tro på at nye Molde kommune skal kunne møte utfordringene på en god måte, avslutter rådmannen i Nye Molde kommune.
Høg lånegjeld
Kontrollutvalget peker på at Molde har en relativt høg gjeld, godt over Fylkesmannens måltall på 50 prosent av brutto driftsinntekter.
– For å kunne takle en økning i lånerenta er det viktig at kommunen har en god margin å gå på i netto driftsresultat og også en buffer i disposisjonsfond, skriver Trygve Grydeland (H).
Etter å ha vært nærmest tomt siden 2012, er kommunens disposisjonsfond fylt opp de tre siste åra. Med en avsetning til fondet i 2017 på 66,8 mill. kr, derav 59,2 mill. kr fra 2016-overskuddet, er fondet nå oppe i 129,8 mill. kr.