Sæther Stange red seg til en tredjeplass i junior Grand Prix under Drammen International Spring Tour. Det ga et godt adrenalinkick.
– Det er utrolig deilig å kjenne at jeg får igjen for all treningen. Det er veldig mye arbeid bak disse resultatene, sier sprangrytter Stine Sæther Stange (16) fra Istad.
Fem sløyfer
Stine rir for Molde Hestesportsklubb, og deltok nylig på sitt første internasjonale stevne, Drammen International Spring Tour, på Gjelsten Arena. Over to helger deltok hun i til sammen seks sprangkonkurranser i juniorklassen, og kunne smykke seg med sløyfe i fem av disse. Sløyfe får man dersom man havner blant de tolv beste eller på øverste fjerdedel.
Ikke nok med at hun havnet høyt på resultatlistene. Lista var også lagt høyt i konkurransene. I den avsluttende Grand Prix-konkurransen hoppet hun og vallaken Quapo di Tutti Z (10) hele 140 cm. Poengsummen på konkurransen holdt til en tredjeplass, kun ett feilpoeng bak andreplassen.
– Det er veldig gøy at vi klarte å hevde oss. Banen var vanskelig, og mange fikk feilpoeng. Jeg fikk ett riv, som tilsvarer fire feilpoeng, og én tidsfeil. Resultatet er over all forventning, spesielt siden Quapo hadde en hovsprekk i høst og ikke kunne bli trent på flere måneder. Vi har trent hardt i vinter og i oppkjøringa for å bli klar til konkurransene, sier Stine.
– Tidenes beste romsdalsrytter
Sprangtrener Eva-Brit Mauseth er mektig imponert over 16-åringens innsats i den internasjonale debuten.
– Det er en prestasjon det står respekt av. Tredjeplassen i junior Grand Prix er den beste internasjonale prestasjonen fra en romsdalsrytter noensinne, på både junior- og seniornivå, sier Mauseth.
–Hvorfor gjør hun det så godt?
– Stine er treningsvillig, seriøs og gjør som hun får beskjed om. Resultatene hennes blir lagt merke til, og gir henne gode avtaler med hesteoppdrettere. Stine kan nå så langt hun vil. Nå er håpet at hun rir så godt at hun blir tatt ut til nordisk neste år, sier Mauseth.
Adrenalinkick i konkurranser
Stine har definitivt nordisk mesterskap som mål, spesielt siden det blir siste året som juniorrytter. På lengre sikt håper hun å leve av å ri. OL lokker i det fjerne, selv om hun vet at det er et trangt nåløye. For å nå langt må man ha et dyktig team rundt seg, og så må det trening, trening og en liten dose flaks til, mener hun.
– Adrenalinet er det beste med idretten, den fantastiske følelsen etter at jeg har vært fullstendig fokusert i konkurranser. Det jeg synes gjør ridning mer interessant enn andre idretter er at jeg må samarbeide med et dyr. Samarbeidet må skje uten språk, sier Stine, som går toppidrettslinja ved Molde videregående skole.
– Uortodoks hest
Stine begynte å ri på rideskole da hun var sju år, først i Molde Rytterklubb, deretter i Molde Hestesportsklubb. Quapo fikk hun for fire år siden.
– Det er viktig at hest og rytter stoler på hverandre. Han hadde ikke hoppet så høyt før jeg fikk ham, og kunne egentlig ikke så mye, sier Stine.
Eva-Brit Mauseth mener Stine har gjort en meget god jobb med å trene opp Quapo til å bli konkurransehest av høy klasse.
– Denne hesten ville egentlig ingen ha. Den var uortodoks. Hun har virkelig bygd den opp fra «ingenting» gjennom nitid trening, sier Mauseth.
