En evaluering av dagens ordning, der en politiker i kommunestyret utpekes til å være barnas talsmann i plan- og byggesaker, står i handlingsplanen til gjeldende barne- og ungdomsplan i Molde kommune.

– Hva er årsaka til at den skal evalueres nå?

– Det er bl.a. med bakgrunn i resultatene om ordningen som kom fram i «Barnebyks». Det har vært litt forskjellig organisert opp igjennom åra. Nå vil vi se på om den er optimalt organisert nå. Det er også naturlig i og med at vi går sammen til en større kommune, forteller rådgiver for oppvekst, Tone Haukebø Silseth.

Høyre stilte med utbygger

Etter valget i 2011 ble det politiske bestemt at en politiker skulle inneha vervet. Da gikk det til Trond Lønseth (H), som sjøl var og er en aktiv boligutvikler i Lønseth Eiendom AS.

I en undersøkelse av nyere byggeprosjekt i Molde i 2015 viste Romsdals Budstikke flere manglende leikeareal – og mangel på innhold spesielt. Blant disse var Lønseths egne prosjekt – samtidig som han var barnerepresentant.

Lønseth svarte til RB at reglene åpnet for fleksibilitet. Kommunens byggesaksavdeling kalte, da de ble gjort oppmerksom på at han hadde fått ferdigattest uten leikeinnhold, for et «mulig avvik fra reguleringsplanen» for prosjektet.

Fylkesmannen og fylkeskommunen har seinere gått hardt ut mot manglende leikeareal i planene for nye Gjestestova, som Lønseth står bak. Etter klager har prosjektet nå fått godkjent leike- og utearealet med en høgere kvalitet.

Skjerpet rettigheter i 2014

Før politikerne fikk oppgaven, lå rollen som barnerepresentant til en stilling som oppvekstkonsulent under Kulturtjenesten. Den ble opprettet i 2002 og gikk til Siri Kiviranta. Hun tok med seg oppgaven over i stillinga som kulturkonsulent, inntil politikerne fikk den i 2011, opplyser Silseth Haukebø.

Kravene til å ivareta barns hensyn i plan- og byggesaker har blitt skjerpet i løpet av åra, spesielt etter at Norge i 2014 tok inn grunnprinsippene i FNs barnekonvensjon i grunnloven. Ved motstrid står barnekonvensjonen over norsk lov.