Første familie inn i Nordbyen var familien Pladsen. Den 11. februar 1982 flyttet de inn i Rødstrupevegen og ble Nordbyens første permanente beboere.

– Jeg husker til og med Sunnmørsposten var her og skrev om oss. Sjøl kommer jeg fra Verma, men kona er sunnmøringen. Sunnmørsposten slo stort opp at en sunnmøring ble først i Nordbyen, sier Oddbjørn Pladsen.

At de ble første familien «oppe i høyden», skyldtes ikke annet enn raskt arbeid.

– Det var vel ikke annet enn at vi var de raskeste til å bygge. Jeg tok én eller to måneder permisjon fra jobben for å hjelpe til, og da gikk det unna, forteller han.

Bor i samme hus

Palma og Oddbjørn Pladsen hadde to døtre da de flyttet til Nordbyen. Dermed ble det ganske lang skoleveg for døtrene Bente og Monika.

– De gikk på Øverland skole og det ble jo et stykke unna. Vi søkte om skoleskyss, men tror det manglet 100 meter, så vi fikk avslag, forteller han.

Fortsatt bor Palma og Oddbjørn i det samme huset lengst øst i Nordbyen.

– Det er en utrolig bra plass å bo. Og i dag smeltet til og med den siste snøen på snuplassen her oppe også, flirer Oddbjørn Pladsen.

Nøsts baby

Reguleringssjef Otto Nøst kom i 1965/66 med ideen om å planlegge en ny bydel ved å gå «opp i høyden». Tomtesituasjonen i Molde var vanskelig, og presset på oppdyrka områder innover Fannestranda var enormt. Otto Nøst ble intervjuet av Romsdals Budstikke i 2008, og fikk spørsmålet:

– Hvilken enkeltsak vil du trekke fram fra denne delen av ditt virke?

– Nordbyen.

Og Nordbyen var nok mer enn noe annet Nøsts baby.

– Byen var i ferd med å få for lite tomter. Vi måtte se oss om etter alternativ. Politikerne ville bygge innover langs fjorden. Jeg tok på den tida et kurs i departementets regi der vi skulle arbeide med et prosjekt fra egen kommune. Slik begynte jeg å arbeide med Nordbyen som et alternativt utbyggingsområde, fortalte Otto Nøst.

Tre alternativ

Planleggings- og utbyggingsrekkefølgen ble bestemt av kommunestyret i april 1977.

Utbyggingen har foregått etter to hovedreguleringsplaner: Først utbygging av Gjerhaugen og Råkhaugen, så Hauglegda og Høgnakken. I 1973 begynte Trond Lage Edvardsen i jobben som overarkitekt i Molde kommune. Da var allerede planene om utbygging i Nordbyen godt i gang.

– Det var et enormt press på boligbygging i Molde på den tida. Ventetida på å få seg tomt var på mange år, og noe måtte gjøres. Det var tre store utbygginger som ble vurdert. Molde vest – altså området ved Kringstad og ut til Djupdalen, Molde øst – altså området fra Årølia og til Røbekk kirke og til slutt Molde nord. Disse tre ble satt opp mot hverandre i kommunestyret og valget falt på det siste alternativet. Det var nok best med tanke på kostnad, vannforsyning og infrastruktur den gangen, forteller Trond Lage Edvardsen.

Angrep fra to kanter

Da valget var tatt, gikk det fort unna.

– Jeg var med på befaring på alle de tre alternativene, men så fort valget falt på Molde nord gikk kommunen til store grunninnkjøp. Så var det bare å sette i gang med reguleringen. Vi angrep byggefeltet fra to kanter – én veg opp fra Eikrem og én veg fra Fjellskaret, forteller Trond Lage Edvardsen.

De første spadetakene i den nye bydelen ble satt allerede høsten 1980. Dette gjaldt felt D som fikk navnet Råkhaugen tomteområde. Området var på 350 dekar og skulle romme 420 boliger samt forretningssenter, daginstitusjon og idrettsanlegg. Det ble også avsatt plass til barneskole og ungdomsskole.

Første ekte nordbyer

I april 1982 kom også den første ekte nordbyboer til verden. Grethe og Bjarne Bringslid flyttet inn i Rødstrupevegen i mars 1982, og én måned seinere hadde familien økt fra fem medlemmer til seks.

– Jeg var gravid da vi flyttet inn, og Mads Christian ble født i mars 1982. Han bor i Nordbyen fortsatt, så mer ekte nordbyboer går det vel ikke an å få, sier Grethe Bringslid.

Familien Bringslid var blant mange moldensere som dro opp på tomtebefaring så fort dette lot seg gjøre.

– Vi bodde i Solbakken terrasse og ønsket noe romsligere. Med tre gutter og en til på veg, hadde vi absolutt behov for det. De aller fleste som var på befaring, var i samme aldersgruppe som oss, og vi var ikke i tvil om at dette var noe vi ønsket. Vi fant ei tomt vi likte, og der begynte vi etter hvert å bygge, forteller Bjarne Bringslid.

Flyttingen til Nordbyen var ikke første gang familien var tidlig ute.

– Vi var i avisa i 1972 også. Da var vi de første som flyttet inn i Solbakken terrasse, forteller Grethe Bringslid.

Protester

De største protestene da utbyggingen i Nordbyen skulle sette i gang, var mot tomtestørrelsene som var beregnet. Den gjennomsnittlige tomtestørrelsen skulle ligge mellom 650 og 700 kvadratmeter, men for familien Bringslid var ikke det et veldig stort problem.

– Jeg ville bare ha et hus jeg kunne gå rundt. Vi synes overhodet ikke tomtene var for små. Man venner seg til det meste når man har bodd i blokk, sier Grethe Bringslid.

Men i avisene gikk debatten hett på slutten av 70-tallet. Flere tomtesøkere overveide å trekke seg, og uttrykte sin skuffelse i Romsdals Budstikke:

– Skal jeg bli avspist med en tomt på 600–700 kvadratmeter i Nordbyen foretrekker jeg heller å bo i den sentralt liggende blokkleiligheten jeg har, sa en person til avisa.

En annen tomtesøker mente at en like godt kunne slå det sammen til rekkehus da det skulle bli så tett.

– Trenger ikke mer plass

Sjøl om det i den første tida var et stykke til byen, så de ikke noen problem i det.

– Det var jo et stykke fra byen, og busstilbudet var ikke slik det er i dag, fortelle Grethe Bringslid.

Men familien Bringslid har etter 36 år ikke noe negativt å si om verken tomtestørrelsene eller Nordbyen.

– Skulle det vært noe med tomta, så måtte det vært at plena var helt flat. Men mer plass trenger man ikke, sier Bjarne Bringslid.

Heller ikke at våren kommer et par uker seinere enn i resten av byen, har noe å si, mener de.

– Våren var litt seinere i år enn normalt. Men jeg har vært ute på plena og hakket bort isen, så det smeltet fort da det først begynte, flirer Grethe Bringslid.

Som i gamle dager

I dag består Nordbyen av grovt sett fire deler. Fra vest mot øst ligger Høgnakken, Hauglegda, Gjerhaugen og Råkhaugen. Til sammen bor det 3416 personer i disse fire delene. Nordbyen fikk sin egen barneskole i 1987 og i 1995 fikk beboerne også sin egen kirke, sjøl om ikke kirkebygget ble innviet til kirke før i mars 2006.

Og familien Bringslid har aldri angret på valget med å flytte opp i høyden.

– Det er rett og slett bare bra å bo her. Vi har gode naboer, nærbutikk og god utsikt. Det er stille og rolig – en perfekt plass for gamle folk. Nå har det begynt å bli utskiftninger, og flere barnefamilier «flytter inn». Det er nesten som i gamle dager, sier Bjarne Bringslid.

– Dere har ikke tenkt å flytte på dere altså?

– Niks, kommer det kontant fra Grethe Bringslid og Bjarne samstemmer.

– Nei, vi har ingen planer om det. I hvert fall ikke så lenge vi klarer å gå trapper, flirer han.

Kilder: Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.