I Romsdal sogelag sitt årsskrift fra 2004 står artikkelen «Fjærestua, familien Lassen og fredsdagen i Molde i 1945», signert den nå avdøde Grete Dahl.

Det er årsskriftets redaktører som har bedt den tidligere bibliotekaren skrive utfyllende opplysninger til et brev som ble sendt fra hennes mor, Anna Lassen, til søsteren i Oslo, samt om familien og Fjærestua.

Byttet ut navnet Tomrenhuset

Dahl forteller i artikkelen at huset er fra 1846, med noen eldre deler, og at familien flyttet inn i 1927.

– Navnet Tomrenhuset ble straks byttet ut, min far synes Fjærestua var et passende navn, skriver Dahl og forteller at første etasje besto av kjøkken og to små stuer, mens det var fire soverom i andre etasje. Med huset fulgte også to naust og et lite utedo. Det største naustet ble brukt som redskapbod og vedskjul, og ble etterhvert dekket med pittoresk eføy. Det var også en robåt som ungene fikk leke med mens den var fortøyd, og det drev inn alt mulig rart fra sjøen etter stormene - en gang en død, islandsk sjøpapegøye. Ungene lekte på rullesteinene, og hilste på de mange turistene som kom forbi. Barna fra Barnesanatoriet passerte også, fulgt av strenge diakonisser.

– Huset hadde en deilig hage, full av roser og bærbusker, med Kystkvitrosa som dronninga over alle, forteller Dahl, som også beretter om krabbefangst og samling av skrapjern, som hun og broren Birger solgte til støperiet for opp mot 30 øre.

Evakuert under krigen

Så kom krigen, og en epoke var over. Familien ble som de fleste andre evakuert ut på landet, på Eikrem.

– Min søster var blitt lotte i aprildagene, mor var knyttet til Kvinnenes arbeidshjelp, og far i arbeid i staben til IR 11. Selve brannatten dro far inn til Fjærestua for å redde noen familieklenodier. Reknes sanatorium sto i brann og det regnet gnister over nærområdene. Mot alle odds klarte Fjærestua seg, skriver Dahl. Etter å ha flyttet rundt, bodde familien i Grandvegen til krigen var slutt.

Det ble ennå noen år i Fjærestua, før foreldrene falt fra. Huset ble så overtatt av Grete Dahls niese Mette Buchholz, før det ble solgt til kommunen. Og resten er vel kjent historie, skriver Dahl, som håper «huset får stå i fred uten mer dramatikk». Huset, som var et av Moldes eldste, overlevde både bybrannen i 1916 og brannen under krigen i 1940. På 70-tallet ble eiendommen ekspropriert og huset flyttet til Lubbenes, før ble påtent to ganger - og bygd opp igjen. I dag er Molde seilforening leietaker, i en langsiktig avtale med Molde kommune.

Slik avslutter Grete Dahl artikkelen:

– Jeg kjenner ikke huset igjen. Det er pent og korrekt malt, men det ser ut som en streng eldre slektning i grått og beige av mitt glade okergule barndomshjem, som lå som et smil i landskapet.