MOLDE: – Det var særlig da rulleteksten kom jeg fikk en reaksjon på at 69 mennesker, de fleste ungdommer som kjempet for det samme som jeg, som ville ha det samme samfunnet som jeg, mistet livet, helt uten grunn, sier Helene Wahlstrøm fra Nesset.
Håper filmen vil vekke debatt
Hun er nestleder i Molde AUF. Sammen med leder Lena Vassli, også fra Nesset, samt nestleder i Molde Arbeiderparti, Sidsel Rykhus, så de onsdag Erik Poppes kritikerroste og omdiskuterte film om Utøya etter invitasjon fra kinosjef Geir Hammerø.
– Jeg ville ha med ungdommer i en diskusjon om filmen. I likhet med regissøren håper jeg jo den vil vekke debatt, sier Geir Hammerø.
Lena og Helene, som også sitter i fylkesstyret, var bare 10-11 år da massakren skjedde. De var på sommerleir på Utøya i fjor, og skal tilbake igjen i år.
Poppes Utøya-film vekker debatt blant anmelderne
– Filmen har selvsagt vært et tema blant oss, og det er delte meninger om den. Jeg forventet at den ville bli sterk. Samtidig går det ikke an å forberede seg på den, sier Lena Vassli, som sammen med partikollegaen lot tårene renne fritt og trengte tid på å samle seg etterpå.
Må ikke glemme
Heldigvis var Sidsel Rykhus fra moderpartiet der med gode klemmer. Hun tørket selv tårer.
– Jeg tror både vi i Molde Ap og AUF-erne skal ta en diskusjon om filmen, sier hun.
– Noen mener filmen kommer for tidlig?
– Filmen måtte komme. Og jeg mener det skjer på et godt tidspunkt. Vi må ikke glemme, og folk i min generasjon må vite hva som skjedde, sier Helene Wahlstrøm.
– Vil du anbefale filmen til andre?
– Ja, det vil jeg. Det gjør vondt å se. Men vi kan ikke late som det ikke har skjedd. Samtidig har jeg selvsagt full forståelse for de som velger å la være, sier Helene, som mener det er en god film, fordi det er tydelig hva slags perspektiv den er laget i.
– Filmen er også viktig fordi høyreekstremisme finnes og må bekjempes, sier Lena Vassli og legger til:
– Skuespillerne gjør filmen troverdig. Panikken og skrekken virker ekte, sier hun.
– Hvordan er beredskapen i dag?
Kinosjef Geir Hammerø har sett filmen to ganger.
– Det gjorde like vondt hver gang. Men vi må av og til tåle å se det som er vondt, sier kinosjefen, som mener filmen lykkes i å formidle et budskap.
– Jeg synes filmen er laget med respekt. Her er ingen bruk av effekter. Ingen musikk for å bygge opp dramatikken. Lyden av skyting er mer enn nok i seg selv, sier Hammerø, og legger til at filmen er laget i tett dialog med pårørende - og at karakterene er fiktive, selv om manus bygger på sanne historier.
– Så sies det at vi taklet traumet så godt etterpå, med rosetog og det hele. Men hvor står vi i dag? Hva har vi lært av 22. juli?, spør han.
– Hvorfor kommer ingen og hjelper oss, spør ungdommene fortvilt i filmen. Jeg tror dessverre ikke beredskapen har blitt bedre i dag, sier Sidsel Rykhus, som mener alle som jobber i politiet, og med sikkerhet og beredskap, bør se filmen.
Begge AUF-erne er glade for at de valgte å se den.
– Et godt råd kan være å se den sammen med noen du kan snakke med. Det gjør godt å prate om det etterpå, sier Lena Vassli.