Opphavet til Molderosen er riktignok ikke i Molde. Europas største planteskole lå i Elmshorn like utenfor Hamburg i Tyskland, og det var der den ble dyrket fram. I 1963 hadde allerede rosen blitt plantet i Molde, men den hadde ennå ikke fått sitt navn.
Rose med gullmedalje
Innehaveren av planteskolen i Elmshorn, Gert Horstmann, hadde plantet fem roser i Molde. Han hadde plantet samme antall roser i Roma, Madrid, Haag, Baden-Baden, Paris og London. Da han i april kom til Molde for å se hvordan rosen hadde greid vinteren, sa han følgende.
– Det er interessant å kunne konstatere, at de rosene som ble plantet i Molde har den djupeste og peneste farge av alle de roser av denne typen som jeg plantet ut i fjor.
Han kunne også fortelle at den ennå udøpte Molderosen nettopp fikk gullmedalje ved den store internasjonale gartnerutstillingen i Hamburg.
En moderne rose
En som kjenner godt til Elmshorn, er dagens bygartner, Knut Larsen.
– Jeg gikk sjøl på skole i Elmshorn så jeg kjenner godt til stedet, men selve Molderosen kjenner jeg ikke så godt til, forteller han.
– Dette er jo en moderne rose laget av en tysk produsent, og ikke en type rose som opprinnelig ble kalt Molderose. Det er nok en historisk rose med mye duft som nok er en historisk rose, legger han til.
Han sier det er to typer som spesielt gikk under navnet Molderose.
– Det var sikkert flere enn to typer som folk mente var typiske Molderoser, men det vi vet sikkert er at Maiden´s Blush´og Madame Plantier gikk under dette navnet. Maiden´s Blush´er en lys rosa rose med opprinnelse fra før 1400-tallet, mens Mme. Plantier er kremhvit og stammer fra 1835. Dette er roser med mye duft som var vanlige i byen tidligere, forteller han.
Overdådig roseferd
Da endelig rosen skulle døpes, og få navnet Molde, var det ikke et lite arrangement de satte i gang i Elmshorn.
– Roseferden fra Elmshorn til Molde skaffet Molde publisitet og turistreklame som ikke kan måles i penger, skrev Romsdals Budstikke.
Roser i alle farger ble pakket om natta i Elmshorn og kjørt i store biler til Kiel. Over 100 mennesker deltok i operasjonen, og da de kom fram til båten, Kronprins Harald, fikk alle passasjerene en rose hver. Da Kronprins Harald la fra kai ble 4000 roser kastet på sjøen av passasjerene, slik at havna i Kiel var et eneste roseteppe. Undervegs var det rosefest med konferansier Arne Hestenes og operasangerinnen Kari Frisell. Båten var pyntet med 50.000 roser og foran på baugen var det laget en gallionsfigur av roseknopper.
Finnes i noen få eksemplar
Vel framme i Oslo den 25. juli 1963 ble roser overrakt til både Kongen, ordføreren og turistsjefen. Bare denne første delen av roseferden kostet over 200.000 kroner.
Selve Molderosen som skulle døpes i Molde, var en djuprød rose med mange roser på stilken. Gert Horstmann kunne fortelle at det tok ti år å bringe fram en ny rose.
– Fortsatt er det mulig å se denne rosen. Helt på sørsida av Rådhustaket finnes fortsatt noen få eksemplar, forteller bygartner Larsen.
Den første Roseprinsesse
Den 26. juli kom Rosedelegasjonen fra Tyskland til Molde. Med på turen var Elmshorns borgermester, herr Semprich, Bürgervorstehr Weinhold og Stadtsraat Krüger – samt tysk presse og fjernsyn som dekket begivenheten. I Molde var det duket for et storslagent dåpsprogram – ikke skulle bare en rose få sitt navn – men også en Roseprinsesse skulle døpes.
– Jeg var 17 år da, og klart det var gøy, forteller Inger Anne Flusund Moen.
Under Moldemessen i 1959 ble Berit Ukkelberg Land Moldes første Roseprinsesse, men Inger Anne Flusund Moen ble den første Roseprinsessen som kunne bære en rose ved navn Molde.
– Jeg ble Roseprinsesse i 1963, og var det hele sommeren og litt utover høsten. Det hadde vært noen før meg, og det var også noen som hadde navnet Moldeprinsesse før meg forteller Flusund Moen.
Påmeldt av naboer
Hun hadde ikke gått inn aktivt sjøl for å smykke seg med denne tittelen, men snille naboer hadde hjulpet henne på veg.
– Det hadde seg slik at det var et oppslag i avisa om at de ønsket kandidater til denne jobben, og man oppfordret jenter til å melde seg på. Jeg tenkte aldri på det, men vi hadde noen naboer som sendte inn forslag på meg uten at jeg visste om det. En dag fikk jeg et brev i posten fra Reiselivsforeningen i Molde, som inviterte meg til Torgstova den 16. juli, forteller hun.
Døpt samme dag
På Torgstova møttes alle kandidatene til intervju for å kjempe om jobben som Roseprinsesse.
– Etter mange samtaler falt valget på meg, og jeg var jo veldig stolt. Rosen og jeg ble døpt samme dag på Romsdalsmuseet, forteller hun.
– Uvirkelig i dag
Selve dåpen var et svært høgtidelig arrangement. Tross gråvær og lav temperatur hadde arrangøren BUL laget en festlig ramme. Foran på scena på Romsdalsmuseet var Moldes byvåpen laget av blå og hvite roser, sammen med Elmshorn byvåpen i røde og hvite roser. I en blomstersmykket vogn ankom Roseprinsessen flankert av to Roseterner. De første ternene var Inger-Johanne Johannesen og Lillian Melsæter.
– Det er nesten uvirkelig å tenke at det var meg, nå så lenge etterpå, forteller Flusund Moen.
Prinsessa og ternene ble overdrysset av gaver – krans på hodet, et gullur, rød cape og kåpe, en veske og beautybag.
Fru Taasen sto for dåpen
Presto spilte for anledningen, og selve rosedåpen sto Anne Marie Taasen fra Alexandra hotell for.
– Jeg døper deg, ditt navn skal være Molde. Måtte du trives i vårt klima, sa fru Taasen under dåpshandlingen.
Begeistret for byen
Rosens far, Gert Horstmann, fortalte at han hadde vært begeistret for ideen om en Molderose helt siden han ble forelagt planene, og begeistringen hadde bare økt etter han fikk oppleve den vakre byen.
– Rosen er blomstenes dronning, og den taler til hjertene i et språk alle forstår. Jeg håper at rosen Molde vi slå bru mellom de to rosebyene Elmshorn og Molde, sa Horstmann før han overleverte et gavebrev på 250 roser som skulle leveres neste år.
Møtte andre prinsesser
Som Roseprinsesse fikk Inger Anne Flusund Moen oppgaver hun ikke hadde vært i befatning med tidligere.
– Oppgavene mine var jo å representere. Jeg gjorde litt under jazzfestivalen, og dro på tur sammen med Leif Evensen, som var reiselivssjef i Molde. Blant annet dro vi til Polarsirkelfestivalen der jeg møtte andre prinsesser fra flere land og andre steder i Norge, forteller hun.
Til Elmshorn
Men det ble også utenlandsturer for Roseprinsessen.
– Jeg var også med en delegasjon fra Molde som dro ned til Elmshorn i Tyskland høsten 1963.
Fra Molde dro ordfører Johan Skipnes, Reiselivsforeningens formann Harald Hjertø, rådmann Harald Svendsen og turistsjef Leif Evensen og hans kone Solveig.
Kongelig mottakelse
I Tyskland fikk reisefølget nærmest en kongelig mottakelse. Blant annet ble Inger Anne Flusund Moen titulert i tyske aviser som «Hennes kongelige høyhet Inger Flusund». Tilbake i Molde ei uke seinere, nærmet hennes representantoppgaver seg slutten.
– Jeg fikk den store æren av å kåre den nye Roseprinsessen, Bjørg Haaseth, under Molde-dagene på Molde stadion året etter. Dette ble min siste oppgave som Roseprinsesse. Det var en utrolig gøy tid, og noe jeg er stolt av å ha fått gjort, forteller Inger Anne Flusund Moen.
Kilder: Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.
«Prinsesser, poeter og pølse med brød» – Leif Magne Flemmen og Konrad Moe.
Romsdals Budstikke, 1963.