– Av alle kampene man kan kjempe er miljøkampen en av dem som kommer alle til gode. Det handler om naturens verdi, om solidaritet med mennesker som lever i dag, og med kommende generasjoner, sier miljøjurist Lise Marie Sundsbø (27) fra Molde.
– Miljøet taper gang på gang
Før sommeren i fjor var Sundsbø ferdig utdannet jurist fra Universitetet i Oslo (UiO). I dag jobber hun som miljøjurist hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Nylig hadde hun og førsteamanuensis Nikolai Winge ved UiO en kronikk på trykk i Dagens Næringsliv der de argumenterte for at dagens rettssystem gjør det vanskelig å få en uavhengig og upartisk overprøving av forvaltningsvedtak i miljøsaker.
– Regelverket gjør at miljøet taper. Jovisst har vi et regelverk som beskytter miljøet, men miljøet taper likevel gang på gang. En av hovedårsakene er at miljøorganisasjonene, som har rett til å gå til sak på vegne av miljøet, ikke har økonomi til å takle dyre runder i retten. Vi må se på modellen for å gjøre det lettere og billigere, slik at vi har reell overprøvingsmulighet for alle saker som fortjener det, sier Sundsbø.
Ser til Sverige og Danmark
Sundsbø viser til at Norge allerede har mange uavhengige klage- og kontrollorganer der man kan få rettslige avklaringer uten at det koster skjorta. Eksempler er klagenemnd for offentlige anskaffelser, for industrielle rettigheter og konkurranseklagenemnda.
– Det er på tide at miljøet også for et eget kontrollorgan. Sverige har en egen miljødomstol, som det koster mindre å bruke, og Danmark har en miljøklagenemnd, sier Sundsbø.
Med marka utenfor døra
Lise Marie Sundsbø forteller at tanken om å blir jurist ble vekket tidlig.
– Sissel Kjøl, læreren min på Molde videregående skole, var blant dem som inspirerte meg til å studere juss. Det er et tungt studium, med mange sider å lese. Det er klart ... ingen er interessert i ALLE fagene, og jeg hadde nok mine tunge stunder på studiet, men anvendt juss er veldig spennende, sier Sundsbø.
– Hvorfor valgte du å spesialisere deg innenfor miljøfeltet?
– Jeg har vokst opp i Molde, men marka rett utenfor døra. Naturen har vært viktig for meg. Det er et spennende område med stor utvikling. Både gjennom praksis og i masteroppgaven min konsentrerte jeg meg om miljøet, sier hun.
– Hvordan kan du være med å påvirke?
– Alle kan påvirke. Som jurist har jeg mye kunnskap om hvordan samfunnet styres. Med denne kunnskapen har jeg også en plikt til å si fra om det som ikke fungerer, sier Sundsbø.
Ulvefelling og klimasøksmål
I kronikken viser Sundsbø og medforfatter Winge til det omdiskuterte klimasøksmålet og saken om den pågående ulvefellingen.
– Greenpeace og Natur og Ungdom mente at tildelingene som ble gjort i 23. konsesjonsrunde, der regjeringen åpnet opp for oljeleting i nye havområder i Barentshavet, er ugyldige etter Grunnlovens paragraf 112. Etter tapet i Oslo tingrett ble de pålagt å dekke Statens saksomkostninger på 580.000 kroner, i tillegg til egne omkostninger. Mange mener de bør anke, fordi det ikke har kommet en endelig avklaring i spørsmålet om tolkningen av miljøbestemmelsene. Men da kan de risikere å måtte betale nye saksomkostninger også i neste runde. Ulvefellingssaken har fått en midlertidig avgjørelse der WWF fikk avslag. Når saken kommer opp er kanskje ulvene allerede avlivet, sier Sundsbø.
Kontroverser
Hun understreker at disse sakene er unntak fra regelen. De fleste saker blir ikke tatt opp i rettssystemet i det hele tatt, på grunn av at organisasjonene, som i stor grad drives på frivillig basis, ikke har økonomi til å ta et eventuelt tap i retten.
– Mange forvaltningsavgjørelser er kontroversielle, og det er ikke uvanlig at det er strid om hvordan bestemmelsene som ligger til grunn for dem skal tolkes. I ulvefellingssaken er det tolkningstvil rundt bestemmelser i naturmangfoldloven, og i klimasøksmålet er det tolkningen av Grunnlovens paragraf 112 man er uenige om. Da er det viktig at man for en autorativ tolkning fra en domstol. Det holder ikke med forvaltningens egen tolkning ved slike prinsipielle spørsmål, sier Sundsbø.